BTs førstesideoppslag kan muligens ha provosert noen av oss svinekotelettspisende bergensere. Avbildet med slumreteppe prøvd gjemt bak den søte lille sofaen sitter en avslappet og antakeligvis høyverdig fôret hotellmann som påstår at bergenserne er hjemmekjære, konservative og nå bør komme seg opp av skinnsofaen og ut blant folk.

De kjøttkakeelskende, kjedelige bergenserne bør unne seg et restaurantbesøk minst en til to ganger i måneden. Hans Inge Bruarøy, erfaren hotellmann, kan også fortelle oss at god mat er en del av livet. Videre får vi opplyst at maten vi inntar, må være høyverdig. Hans Inge Bruarøys innsats etter lang fartstid som hotelldirektør ved Hotell Neptun, bærer tydelig frukt. Beviset på dette fikk undertegnede på sin telefonforespørsel en fredag i oktober vedrørende bordbestilling på hotellets restaurant Lucullus. Den påfølgende lørdagen var ikke ett ledig bord å oppdrive. Restauranten var kanskje fullsatt av hederlige «unntak» som herr Bruarøy mener de mindre kjedelige bergenserne er. Disse som frekventerer hans restauranter titt og ofte. Undertegnede og venner valgte derfor det nest beste spisestedet i det neptunske hus — trodde vi.

Skuffelsen var stor allerede før vi var halvspist gjennom Pascals fiskegryte.

Denne var så visst ikke noen bordets glede, og langt ifra høyverdig. Av en tydelig beklemt servitør ble våre halvspiste retter båret ut. Denne restauranterfaringen rikere, var det godt å komme hjem igjen til sofakroken. Herr Bruarøy mener at i stedet for å fylle opp hjemmet sitt med dyre gjenstander som skal vises frem til venner og bekjente, bør de kjedelige av oss prioritere det bergenske restaurantlivet oftere enn vi gjør. Er det nå så sikkert at hotellmannen har rett når han påstår at bergensere lever et litt kjedelig liv?

Etter en lys og lang sommer, med et yrende uteliv tror jeg det kan være nødvendig også å unne seg det gode liv i mørke kvelder i ro og mak hjemme. Selvsagt føles det iblant godt å stase seg litt topp, for å innta en bedre middag med gode venner på en av byens restauranter. Men ingenting er vel hyggeligere enn også å ha gleden av å invitere venner hjem på et lutefiskmiddag eller et annet høyverdig måltid.

Det kan hende at mange av oss kjedelige bergensere slutter oss til Erling Gjelsviks uttalelser i hans bok «Veien til vestlandsmat» hvor han har «spist» seg gjennom over hundre serveringssteder og matutsalg i landsdelen. Gjelsvik konkluderer etter dette med at «vi er og forblir bønder uansett hvor langt inne i det urbane vi befinner oss». Med bakgrunn i denne oppdagelsen er jeg ikke så sikker på om herr Bruarøy har så stor innflytelse på oss når han maner flere bergensere til å spise ute. Dessuten - for mange av oss er dette så absolutt også en økonomisk prioritering - eller nedprioritering dessverre. I tillegg tror jeg de fleste godt voksne av oss har et noe mer høyverdig og variert kosthold enn svinekoteletter, kjøttkaker og pizza.

Om regnskapstallene hos Neptun Restauranter AS tillater det, ser jeg for meg at styreformann Bruarøy minst en gang i måneden ville ha glede av å invitere økonomisk svakerestilte og andre som aldri ellers har mulighet, til å spise et av hans høyverdige måltider i pene omgivelser, men er fornøyd med kjøttkaker, saus og poteter.

Ingjerd Hatland