Forbausende få føler Frp-politikken på kroppen. I en meningsmåling sier seks av ti at det er blitt verken verre eller bedre å bo i Os.

n Os skiller seg ut på to områder: Alkoholpolitikken og byggesaker. — Os har trolig landets mest liberale alkoholregime, hevder Kåre Lutro (KrF)

Er det blitt verre eller bedre å bo under Frp?

Det var essensen i et spørsmål som BT denne uken stilte 600 osinger.

Hele 63 prosent mener at det er ingen merkbar forskjell. Samtidig sier hver fjerde osing at det er blitt bedre å bo i Os siste året og hver tiende at det er blitt verre.

For tre år siden - året etter at Søviknes & Co. kom til makten - fikk BT om lag samme svar i en identisk meningsmåling.

På den positive siden teller følelsen av at et styringsdyktig flertall har skapt vei i vellinga.

— Jeg tror mange er opptatt av at det endelig skjer noe i Os, sier Bjarte Johnsen, leder i grendalaget på Søre Øyane, som på rekordtid fikk reist ny barnehage til grenda.

Kraftkronene i sluket

Har Frp fått sving på økonomien i Os?

Både ja og nei, skal vi tro rådgiver Ingvild Hjelmtveit hos fylkesmannen i Hordaland, hvis jobb det er å granske kommunale regnskap. Deriblant Os.

Hun gir flertallet i Os honnør for å ta hånd om det store misforholdet som var mellom kommunens inntekter og utgifter. Omorganiseringer, nedbemanning og mer selvstyrte enheter er en oppskrift i tråd med signalene fra sentralt hold.

Men Os får ikke bare ros. I forrige uke ble kommunen kritisert for å sminke 2002-regnskapet med kraftkroner. Os solgte BKK-aksjer og førte gevinsten som driftsinntekter. Resultatet ble et av Kommune-Norges største overskudd.

— Jo da, vi hadde et underskudd på syv millioner i fjor hvis vi ser bort fra bruken av penger fra kraftfondet, medgir Terje Søviknes.

Og for balansens skyld: I år tar Os sikte på å klare seg uten å spise av kraftpengene. Men alle rentene går i sluket.

Ingvild Hjelmtveit ser i grunnen ikke særlige forskjeller på måten Os og kommuner med annet politisk flertall styrer kommuneøkonomien.

— Svært mange kommuner gjør mye av det samme som Os. Andre steder skjer det riktignok mer i det små og over lengre tid, sier hun og tilføyer lakonisk:

— Og med mindre pressedekning.

En versting

Hvis økonomistyringen i Os likner til forveksling på en-hvilken-som-helst-kommune, er det noe annet med arealpolitikken.

Byggesøknader suser gjennom systemet på en drøy måned. Nesten ni av ti får ja på søknad om å bygge i strandsonen.

Ja-holdningen står på pidestall i Frps utstillingsvindu.

I Statens Hus i Bergen sentrum sitter førstekonsulent Øistein Aasland og prøver å ivareta de store nasjonale hensyn. Ifølge statistikken derfra er Os å betrakte som en versting. Ingen kommuner er så slepphendte med strandsonen og landbruksarealet, ingen har så mange konfliktsaker gående med fylkesmannen.

Så mange er det blitt at fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som er uhildet dommer i disse konfliktene, har fått bevilget ekstramidler.

Konfliktene med Os koster både tid og saksbehandlere.

— Det virker iblant som om de kjører sitt eget løp, uansett hvilke innvendinger vi kommer med, lyder hjertesukket fra førstekonsulenten.

En grunn til at konfliktene er så mange i Os, er paradoksalt nok at utgangspunktet er så vakkert.

På 60- og 70-tallet var politikerne i Os opptatt av å bevare strandsonen. Andre kommuner har for lengst ødelagt mye av sin sjølinje. Å fortette der det allerede er bebygget, er noe annet enn å plante boret i jomfruelige svaberg.

Konfliktene har også en politisk side. I fylkeslandbruksstyret havner Høyre og Frp støtt i mindretall når sakene fra Os skal voteres over.

På glanset papir

I forrige uke fikk samtlige husstander i Os en glanset brosjyre i posten. Skrytelisten fra det regjerende flertall Frp og Høyre.

Gruppelederen for KrF i Os, Kåre Lutro, mener Søviknes her tar æren for saker som det politiske miljøet i Os har stått samlet bak. For eksempel full barnehagedekning og satsingen på eldreomsorg.

I et leserbrev til alle landets aviser plukker Lutro fra hverandre Frps vindusutstillingen. - Utstillingsvinduet er tomt, sier Lutro.

Samtidig er Kåre Lutro sterkt skeptisk til at Os er blitt en av landets mest liberale skjenkekommuner. - Os har flere skjenkesteder pr. innbygger enn i Bergen by, sier Lutro.

Løyve skal være lett å få - og lett å miste, er flertallets holdning.

Det siste skjer aldri, påpeker han.

Skjenkekontrollen er for lengst konkurranseutsatt - og Lutro husker ikke sist han så en kontrollrapport. Derimot har han lest rapporten som konkluderer med at Os har oppsiktsvekkende lav debutalder for alkoholbruk.

Torill Otterskred, leder av Os SV, svarer krystallklart på spørsmålet om Os er blitt et verre eller bedre sted å bo.

Hun hevder Frp-styret har gjort Os til et kaldere sted:

— Innbyggerne i Os er redusert til kunder. De er ikke lenger innbyggerne. Den retorikken Frp fører, bryter opp det at innbyggerne tar vare på hverandre, mener Otterskred.

Sykefraværet øker

— Det er i hvert fall blitt et atskillig verre sted å jobbe, sier Jonny Christensen, Kommuneforbundets lokale vaktbikkje. Christensen hevder motparten - flertallet og rådmannen - driver rovdrift på arbeidstakerne sine. Årevis med utrygghet og krav til omstilling lar seg lese av sykefraværet.

Siden 1999 har fraværet krøpet oppover jamt og trutt, fra 6,9 prosent til 8,9 prosent i fjor. Tallene for 2003 skal være enda styggere.

— Ledelsen i Os kutter ikke bare innersvinger, de gir blanke i hele avtaleverket, tordner Christensen.

Mer er under oppseiling: Neste uke starter tautrekkingen om den betalte lunsjpausen. Flertallet har som mål å fjerne den. Ren matematikk tilsier at her er 16 millioner å hente.

Og på rådmannens pult ligger prosjekt Konkurranse 2003 - en liste som viser at så å si alt kommunen driver med kan konkurranseutsettes.

Tøffe - og tryggere

Rektor Ole Lars Strønen ved Hegglandsdalen skule føler at livet under Frp er blitt både tøffere og tryggere.

Tøffere på grunn av stadig trangere økonomiske rammer. Tryggere fordi det sittende regimet har fredet grendaskolene. Hegglandsdalen har mang en høst sett nedleggingsspøkelset trekke gjennom dalen.

— Som rektor har jeg nå ansvar for mye mer enn å være pedagog og leder. Vi skal vedlikeholde hus og uteareal, styre økonomi og kjøpe tjenester. Men når det ikke finnes penger å kjøpe for, blir det til at vi må gjøre det selv, sier Strønen.

En rektor som ser at han helst skulle vært både tømrer, elektriker og maler.

- Betaler det samme

Ove Pettersen er menig velger, bosatt på Halhjem. BT treffer ham på Amfi senter sammen med sønnen Geir Ove (14). Pettersens dom er minst like drepende som opposisjonens:

— La de få en sjanse, sa jeg, da Frp kom til makten for fire år siden. Jeg kan ikke se at vi har fått noen bedre kommune for vårt vedkommende.

— Hvilke resultater savner du?

— Frp er jo et parti som står for lavere skatter og avgifter. Jeg betaler ikke noe mindre for tjenestene nå enn før. Det er jo her fasiten ligger, sier Pettersen og klapper på lommeboken.

— Og så selger de unna alt det fine, skyter Geir Ove inn:

Faren supplerer: - For oss som liker å være i båt er det ikke noe hyggelig når strender og nes blir inngjerdet og bebygget. Vi bodde i Lysefjorden tidligere, og der er det blitt mye skjemmende nybygging helt kloss i sjøen, sier Ove Pettersen.

Som helt sikkert ikke vil stemme Frp til høsten.

SAMME ULLA: Ove Pettersen og sønnen Geir Ove synes ikke Frp har levd opp til forventningene: - Frp er jo et parti som står for lavere skatter og avgifter. Jeg betaler ikke mindre for tjenestene nå enn før, sier Ove Pettersen.<p/>FOTO: VEGAR VALDE