Men i gledesrusen må vi ta oss tid til ettertanke. Ta oss tid til å tenke, tenke på hva som kan gjøres for at Brann blir et stabilt eliteserielag, et fotballag som ikke setter oss på pinebenken, et stabilt lag som kan bidra til at vi slipper å se nedrykksspøkelset i øynene også neste år. Det orker vi bare ikke!

Jeg har ikke fasitsvaret, men jeg håper at mitt innlegg kan bidra til at noen kan ta ansvar. Hva kan vi forlange av ledelsen i Brann? Hva kan Brann-supporterne kreve etter et år med ydmykelser, fortvilelse og nesten nedrykk?

Styret og ledelsen i Brann forvalter og leder et av Norges sterkeste merkevarer, merkevaren Brann. Et lag mange av oss er født til å elske, som vi stolt sier vi holder med og som vi støtter opp om, — nesten uansett.

Brann er et «firebrand», et merke som brenner og som fremdeles har forholdsvis stor etterspørsel. Et merke som tenner fellesskapet. «Drakten» og fasaden til merkevaren er mye sterkere enn selve produktet Brann. Med produktet mener jeg ikke bare trenere og spillere, men også selve ledelsen. Organisasjonsmessig er det en nærmest en skandale hvordan de forvalter en slik sterk merkevare - uten å bli stilt til ansvar for det. De har byen, supporterne, entusiasmen, tilhørigheten, patriotismen - ja, de har det meste - men allikevel nærmer det seg nå 40 år siden Brann tok seriegull. 40 år er lenge selv for en tålmodig Brann-supporter. Hvem skal gjøre noe? Jeg oppfordrer styret og ledelsen i Brann til skifte retning, gjør noe - før vi mister tålmodigheten!

Gratulerer med dagen Bergen og Brann, nyt det, - snart starter sesongen 2003.

Arne Storhaug