Jeg har fattet interesse for fotball de siste 30 år og i denne perioden har det mang en gang vært truet fra supportere med at «nå er tålmodigheten slutt, nå må ledelsen gå» osv.

Det er snart 40 år siden Brann vant den norske serien. Alle truslene om liten tålmodighet blir ikke hørt og vil aldri bli hørt, da det ikke er dette det dreier seg om, men om makt. Ja det må dreie seg om en maktkamp skjult bak kulissene, en kamp om å få gjennomslag for sin egoisme. Brann har levd i en hengemyr i alle disse årene med det samme resultatet, vi har fortsatt ikke vunnet noe seriegull på nesten 40 år.

Den eneste trusselen en Brann-ledelse ville brydd seg med var hvis ingen av supporterne stilte opp i den ene kampen etter den andre til de er nødt til å gå av ved mistillit. Men denne trusselen behøver de ikke å bekymre seg for fordi supporterne er altfor engasjerte i den suggesjonen de opplever i kamp etter kamp.

Det er vel en slags rusopplevelse for dem, og når man er avhengige av denne da utgjør de ingen trussel og Brann-ledelsen lever videre i samme ukultur som før. En total utrenskning av ukultur og en ny fødsel av Brann vil jeg nok ikke oppleve i mine leveår, til det er 40 års tålmodighet selve beviset. Måtte jeg ta skammelig feil!

HENNING NILSEN, FYLLINGSDALEN.