Selv er jeg en av dem som nå «prøver å tilsnike meg noe jeg mest sannsynlig ikke har rett på» ifølge lederen, siden noen av mine lidelser tilhører gruppen sykdommer «som det ikke engang er diagnoser for i andre land». Faktisk er det mange lidelser som ikke har noen diagnose i vårt land også, men det betyr ikke at de ikke er svært smertefulle, og kan gjøre et menneske fullstendig arbeidsufør! Det at der er sykdommer som ikke har fått et navn, betyr ikke at de ikke eksisterer.

Det er nok heller et uttrykk for at legevitenskapen ikke er kommet så langt at den er i stand til ved blodprøver eller andre undersøkelser til enhver tid hva et menneske lider av. Jeg fikk nesten følelsen av at man bare kan lage seg en lidelse her i Norge, og så vil man få uføretrygd for den. Jeg må si at slik denne lederen var skrevet, rammet det meg personlig, og sikkert også mange andre, som akkurat som meg selv opplevde dette som salt i åpne sår.

Nå kan det være at det ikke var ment å skulle ramme de trygdede, men samfunnet som fungerer slik at så mennesker blir syke, men i så fall kom dette dårlig frem.

Takk til Pettersen som så fint fikk frem at de som er kronisk syk kanskje ønsker seg litt mer av livet enn at alle ens krefter blir brukt opp på arbeid. Jeg har selv prøvd dette, men var nødt til å innse at fortsatte jeg å presse meg, ville jeg bryte fullstendig sammen. Jeg vil påstå at det er den tyngste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv da jeg bestemte meg for å søke om uføretrygd, og slik tror jeg de fleste vil oppleve det. Jeg har vært gjennom en dyr sorgreaksjon fordi jeg har vært nødt til å gi opp mitt arbeid og mine kolleger som jeg stortrivdes med. Vær så snill å la være og tro at dette er en enkel ting å gjennomgå!

Jeg har inntrykk av at en del mennesker lever i den oppfatning at man «bare kan bestemme seg for å søke om uføretrygd», og så får man det. I mitt tilfelle har det tatt mange år. Det er den rene utmattelsestaktikk fra trygdekontoret/trygdelegens side. Og her kommer jeg inn på et område det skulle vært trukket frem i mediene og snakket høyt om, helt til noen hørte oss, og som kan gjøre noe med det.

Tidligere i år hadde BA en artikkel om forskjellsbehandling av trygdesøkere i de forskjellige bydelene. Denne artikkelen viste at det var lettest å få uføretrygd i Fyllingen, og vanskeligst i Åsane.

Jeg selv bor i Åsane, og kan bekrefte at dette er riktig. Mennesker jeg kjenner som er betydelig friskere enn meg selv har fått innvilget uføretrygd, og selvsagt bor de ikke i Åsane.

Situasjonen er så ille i Åsane, at leger ikke går i basismøter med rådgivende lege. De ser det som bortkastet tid, da denne legen avslår 99 prosent av alle søknader. Jeg vet om leger som ikke har fått gjennom en eneste sak på bortimot ett år, og legene i Åsane er frustrert og oppgitt, og bare rister på hodet.

Skal vi virkelig bare godta at Åsabuene er bort imot rettsløse når det gjelder å få innvilget uføretrygd, sammenliknet med mennesker i andre bydeler. Skal vi virkelig bare godta at en lov som var ment å være lik for alle, slår ut så urettferdig en maktsyk person sitter og forvalter den etter eget forgodtbefinnende?

Det er mange flere enn jeg som må leve av oppsparte penger, fordi rådgivende lege mest sannsynlig har en visjon om å utrydde uførheten i Åsane! Og hva med dem som ikke har mer sparepenger? Dette er en urettferdighet ingen skulle godta. De som er syk har mer enn nok med å takle sykdom og smerte, og har lite krefter å stille opp med i kamp mot Goliat. Så kjære BT, ikke legg sten til byrden for dem som sliter og har det tungt fra før.

Bruk heller kreftene og den tyngden avisen har til å få frem i lyset hvordan trygdeloven fungerer, og den urettferdigheten den gir rom for, i og med at rådgivende lege sitter med den makten han gjør. Det skal svært mye til før ankeinstansene: Fylkestrygdekontoret og Trygderetten går imot det rådgivende lege anbefaler, så etter min mening er det han som til syvende og sist egentlig avgjør utfallet av pasientens søknad om uføretrygd. Selv om spesialister har erklært pasienten 100 prosent ufør, overprøver han gladelig spesialisterklæringen. Dette er rett og slett mishandling av syke mennesker.

AV ANNONYM