debatt Av Moyfrid Felecian førstegenerasjonsnordmann, sosionom og psykologistudent.

Norge har ikke noe reelt flerkulturelt samfunn. Det er mange kulturer i Norge som lever side om side, men samhandlingen er minimal. I et flerkulturelt samfunn er det samhandling mellom de ulike kulturer, både når det gjeldet bolig, arbeid, utdanning og språk. I Norge er det ikke akseptert å være annerledes. Det flerkulturelle samfunn kan aldri bli en realitet før folk flest godtar at mennesker er ulike, med ulike behov og ønsker.

Etter drapet på Benjamin Hermansen har det vært en del debatt i mediene om rasisme, nazister, direktiver og lovverk. Ulike debattinnlegg er kommet til avisene om at innvandrere burde assimilere seg når de kommer til Norge. Dette er rystende lesning for min del. Jeg håper inderlig at de som skriver om assimilering er klar over hva slags samfunn de fremelsker. Assimilering i denne sammenheng vil si at innvandrere skal absorbere normer, kulturer og verdier som er gjeldende i den norske kulturen, og glemme sin egen. Dette er praksis som gjennomføres i andre land som Norge absolutt ikke vil identifisere seg med. Men man skal ikke glemme at mange innvandrere ikke føler seg godtatt av nordmenn før de er assimilert! For ungdom som vokser opp mellom to kulturer kan dette forståelig nok føre til store identitetskonflikter som igjen kan føre til andre ting.

Om Fremskrittspartiets ansvar: Det er ikke til å stikke under stolen at Hagen og det hans folk lenge har dundret løs på minoritetene. Tidligere var det samene og nordlendingene som fikk gjennomgå, eller alenemødrene og sosialklientene. I dag er det innvandrerne, riktignok de «mørkhudete». Fremskrittspartiet er flinke til å fremheve at det er utlendinger som er skylden for problemene i dette landet.

Fremskrittspartiet er egentlig ikke problemet i seg selv. Partiet er ikke mer seriøst enn som så at de bruker typiske markedsførende slagord som er enkle å kjøpe for velgerne. Som statsminister Jens Stoltenberg oppfordrer, må vi alle gå i oss selv. Alle de som stemmer på Hagens parti har et delansvar i voksende fremmedhat og nazisme. Uten velgerne hadde det ikke vært noe parti for Hagen. Jeg synes det er forferdelig trist at i informasjonsteknologiens tidsalder så finnes det fortsatt mennesker som er så lite opplyst at de stemmer på Hagen og hans parti.

Rasisme får lett grobunn når kunnskapen mister fotfestet hos folket. En klar utfordring for utdanningsminister Trond Giske. Det er nyttig å vite noe om minoritetenes maktesløshet i Norge, om hvordan majoriteten har benyttet sin posisjon, og om de til dels katastrofale konsekvenser dette har fått for den svake part. Like viktig er det å være kjent med de kanaler utløpene for fremmedfiendtlighet følger. Dette gjelder for storsamfunnets offentlig initierte forfølgelse, men ikke mindre for den folkelig baserte nedvurdering. Mangfoldet ved det flerkulturelle samfunn er det få som vil fokusere på. Dette er en av mange grunner til at innvandrere ikke får seg arbeid her til lands. Et konkret tiltak for å få ned likegyldigheten og hverdagsrasismen er rettet mot de ulike bedrifts og organisasjonsledere i dette vidstrakte land. Ansett flere mennesker med minoritetsbakgrunn – ikke fordi at de trenger særbehandling, men fordi at de er kvalifisert til jobben. Sammen med kunnskap og handling tror jeg vi står godt rustet i kampen mot rasismen.