Av Elisabeth Reehorst,

Olsvik

Vi er også enige om at myndighetenes behandling av asylsøkere er for dårlig, og at midlene til disse er dårlig prioritert.

Hennes bilde på dårlig tilpasningsdyktighet, at katten som vokser opp i et fjøs forblir en katt og ikke en ku, er så tendensiøs at den ikke fortjener kommentar. Men jeg vil likevel gripe fatt i katten. Sett at en del katter vokser opp i et fjøs. Et par av dem blir fjernet fra fjøset og tatt inn i huset for å tjene som huskatter. Noen av dem vil tilpasse seg, noen av dem antakelig ikke. Og slik er det også alltid med mennesker som blir omplassert i moden alder.

Mennesker er individer, uansett hvor de vokser opp. De er biologiske individer, og miljøet påvirker dem forskjellig. For noen er det å komme til Norge det beste som kan skje dem, for andre er det verre enn døden. For at mennesker skal kunne tilpasse seg et nytt miljø, er det viktig at prosessen ikke er for lang og hard, altså at ventetida som asylsøker er kortest mulig og gunstigst mulig (med norskundervisning) ut fra begge de to mulige avgjørelsene — opphold eller tilbakesending. Raskt. Også der er vi faktisk enige.

Men Britt Tveiten lever, som mange nordmenn, i den villfarelse at Norge var et homogent land, der folk mente det samme og levde på samme måte alle steder. Dette er ikke tilfelle, og det er helt logisk: I tillegg til samene, kvenene og de andre gruppene som til og med hadde ulikt språk fra de fleste nordmenn, er det en enorm forskjell på la oss si en liten fisker fra Senja og en skipsreder fra Holmenkollåsen, en hushjelp på Kalfaret og en fabrikkeier på Sunnmøre, en forsker på Blindern og en forretningsmann med 20 konkurser bak seg, en aktivist i Livets Ord og en indremisjonskvinne på Jæren, en løsgjenger med rusproblemer på Oslos østkant og en lærer i Florø. Og takker vel for det - det ville vært et gudsjammerlig kjedelig liv om vi alle hadde vært like!

Dette mangfoldet er blitt øket de siste 30 årene - på godt og ondt. Begge deler er først og fremst kommet med de bedrede kommunikasjonene og teknologien. Uansett hva Britt Tveiten og andre mener, er vi i dag en del av verden, uansett om vi ønsker det eller ikke. Også du tar deg vel en tur til «Syden» eller tilsvarende av og til, som de fleste nordmenn? Dette var de rikes privilegium for bare 30-40 år siden.

I tillegg har vi fått verden hit, i form av rikelig med vareutvalg hele året, og et stadig økende sådant. Dagliglivet vårt er blitt rikere på smaksopplevelser og kulturopplevelser, mangfoldet er veldig mye større. De mange som er kommet hit og som ikke bare har klart å tilpasse seg, men faktisk gir igjen mer enn de noensinne har fått av oss, gjør Norge til et bedre land å bo i, som menneskene som driver små dagligvarebutikker ingen nordmenn ville få til å lønne seg.

Kjenner ikke Tveiten en eneste innvandrer/tidligere asylsøker som har tilpasset seg og fungerer positivt i samfunnet rundt seg? Ikke engang en som ikke ser utenlandsk ut? For svært mange av dem ser du ikke. Du hører ikke om de aller fleste. Det er de få som du både ser og hører om i negativ retning du legger merke til.

Det er viktig å forstå at de bare er en bitte liten del av tegningen.