jens stoltenberg Derfor er arbeidet for et godt helsevesen blant de viktigste sakene for regjeringen. Fordi veldig mye kan og bør bli bedre. Fordi folk med rette krever bedre tilbud, skriver statsminister Jens Stoltenberg. La oss ikke glemme utgangspunktet; Norge har et av verdens beste helsevesen. Det ble bekreftet av de tall Verdens helseorganisasjon nylig la fram. Aldri har vi behandlet flere pasienter i Norge enn i dag. De siste 20 årene har vi tredoblet helseinnsatsen pr person i Norge. De siste ti årene har vi redusert antall personer pr lege fra nær 400 til i underkant av 300. Siden 1970 er antallet leger pr innbygger i Norge fordoblet. Vi behandler i dag skader og sykdommer som vi ikke hadde svar på for få år tilbake. Og vi har utviklet metoder og medisiner som gjør det umulige mulig. Det er veldig bra. Innen helsesektoren kan vi virkelig snakke om mulighetenes samfunn. Likevel; vi står overfor noen alvorlige utfordringer. I all medisinsk virksomhet møter vi et dilemma: Det blir mulig å behandle stadig flere tilfeller, men vi er ikke — og vi vil ikke bli - i stand til å imøtekomme all ønsker. Vi skal bruke mer på helse, men behovet for å prioritere vil bli enda større. Sykehusene i Norge er i alvorlige økonomiske vansker. Utgiftene er større enn inntektene. Noe av det første Arbeiderparti-regjeringen måtte gjøre etter regjeringsskiftet, var å finne midler til en ekstraordinær bevilgning til sykehusene for i år. Vi har også bevilget ekstra midler til å finansiere enkelte spesielt dyre operasjoner, som f eks kan gi døve barn hørsel. Legeforeningen har nylig publisert en studie av effektiviteten i sykehusene. De mener at sykehusene kan frigjøre 1600 legeårsverk ved å drive virksomheten på en annen måte. Det skulle tilsvarer en økning i antall legeårsverk med om lag 10 prosent. Legene på sykehus bruker bare om lag halvparten av sin arbeidstid sammen med pasienter. Og trenden er nedadgående! Dette er stikk i strid med intensjonen. Legeforeningen mener at det antagelig er nok leger ved norske sykehus, men at de tvinges til å bruke tiden feil. Det er et ledelsesansvar som både vi politikere og ledelsen ved sykehusene må ta inn over oss. Vi må nå sørge for at de ansattes innsats kommer pasientene bedre til gode. Vi ønsker ikke at helsepersonellet skal løpe fortere på jobben. Vi ønsker at de skal gjøre mer av det de er utdannet til - å behandle og gi omsorg til pasienter. Tallene viser at vi har fått flere leger og sykepleiere i Norge de senere årene. Men pasientbehandlingen øker ikke like mye. Legene bruker mindre og mindre tid sammen med pasientene. Kirurger får ikke gjennomført operasjoner fordi det mangler annet personell. Vi vet at andelen hjelpepleiere og ufaglærte i helsesektoren har gått ned i samme perioden. Denne trenden må snus. Vi må slippe andre yrkesgrupper til for å utføre mange av omsorgs- og administrasjonsoppgavene rundt pasientbehandlingen. Stor variasjon mellom sykehusene med hensyn til effektivitet sier noe om at det er store muligheter for mer pasientbehandling. Men da er det også nødvendig å få en bedre oppgavefordeling mellom sykehusene. Det har vi nå oppfordret de regionale helseutvalgene til å sørge for. Vi må etablere en klarere ansvarsfordeling mellom sykehusene og deres eiere. Sykehusledelsen må få ansvar for driften av sykehusene. Slik det er i dag, blir ansvaret for resultatene pulverisert. Sykehusene skylder på detaljstyring og manglende bevilgninger. Fylkeskommunen, som er eier, skylder på dårlig ledelse og manglende bevilgninger. Og staten betaler, men kan ikke sette krav til styringen eller ledelsen av sykehusene. Vi er godt i gang Stortingets vedtak om at fylkeskommunene kan organisere sykehusene som mer selvstendige enheter, er et skritt i riktig retning. Bedre ansvarsfordeling er også bakgrunnen for at vi har satt i gang en utredning for å vurdere å omdanne de statlige sykehusene til statsforetak. Ledelse og tillitsvalgte ved sykehusene skal trekkes inn i denne vurderingen. En ny styringsmodell vil også gi bedre muligheter til å få frem de reelle kostnadene ved sykehusenes virksomhet. Regjeringen vil styrke den akuttmedisinske beredskapen. Det skal innføres en norm om at det ved akuttoppdrag i byer og tettsteder skal ta kun 12 minutter å nå 90 prosent av befolkningen. I grisgrendte strøk foreslår vi at 90 prosent av befolkningen skal nås på 25 minutter. I dag finnes ikke slike krav. Vi er allerede i gang med å forbedre helsevesenet. Samtidig skal vi gjennomføre en rekke reformer som allerede er startet opp i helsesektoren. Det gjelder innføringen av fastlegeordningen, anskaffelsen av utstyr til sykehusene, økningen av kapasiteten for å behandle kreftpasienter samt opptrappingen av psykiatrisatsingen. Mange ulike reformer og tiltak er satt i gang, og flere vil komme. Felles for dem alle er at de vil bidra til å forbedre vårt felles helsevesen. Det har landets innbyggere fortjent.