Utgangspunktet vil alltid i større eller mindre grad være en trosposisjon. Dermed vil jo alle teorier/lærer om virkeligheten kunne kalles forkynnelse av tro. Hva så med spørsmålet om Gud?

Her er det jo slik at enten tror man at Gud eksisterer eller så tror man ikke at Gud eksisterer. Begge deler må nødvendigvis baseres på tro, for under rådende forhold kan vi ikke bevise verken at Gud eksisterer eller ikke eksisterer.

De som ikke tar stilling til slike spørsmål kalles visstnok for agnostikere. For dem vil det vel da ikke være naturlig å engasjere seg i religiøse spørsmål: Hvorfor skulle man diskutere noe man sier at man ikke tar stilling til?

De som derimot tror Gud eksisterer kalles gjerne for religiøse og de er gjerne offensive og misjonerer for sitt syn. Hvor står Human-Etisk Forbund i forhold til disse spørsmål?

Er man nøytral, eller er man blitt en ateistisk trosmenighet hvor det er agnostikere som betaler mesteparten av kontingenten, men hvor det er ateister som styrer butikken?

TERJE BERENTSEN