Behandlingen som etter hvert har ført til utryddelsen av reisende i Norge. Denne kulturen som i all sin tid i utstrakt grad var uglesett og utsatt for skepsis, trakassering osv. fra store deler av det norske samfunnet. Noen av de mest graverende resultatene av dette er (tvangs)steriliseringen av ca. et par hundre tatere.

Professor Per Haaves historiske undersøkelse viser at tatere i større grad enn andre ble utsatt for sterilisering, og da gjerne under tvang og press. Dette skyldes i første omgang Misjonens holdninger, og videre engasjement for å få tatere sterilisert. Dette i tillegg til de negative holdningene overfor tatere som trolig fantes i vergeråd og barnevernsnemnder og blant forsorgsstyrere og sosialstyrere.

Når dette er sagt er det slik at i steriliseringssaker der inngrepet er utført uten noen medisinsk begrunnelse, er det staten som sitter med et hovedansvar. Haaves rapport viser at staten visste om Misjonens holdninger og engasjement i saken. Det bør heller ikke utelukkes at staten var fullt klar over hvilken skepsis taterene var utsatt for fra befolkningen.

I denne kontekst forholder staten seg likevel passiv overfor den urett som begås! Dette er en ansvarsfraskrivelse som lenge kommer til å stå som en sort verkebyll i norsk historie.

Vi i Aurora savner konkret økonomisk oppreising til tvangssteriliserte tatere. Om dette lar ser gjøre utfra gjeldende erstatningsordninger, eller ikke, må ses på igjen. Vi i Aurora krever at dette ordnes med ett mål for øye: økonomisk oppreisning til tvangssteriliserte tatere!

DAVID R. SKJOLDHEIM,

NESTLEDER AURORA BERGEN,

RESURSSENTER FOR PSYKISK HELSE