Det er svenskene selv som spør. Svensker som sparer i Ericssonaksjer, og svensker med andeler i pensjonsfond som renner over av Ericsson-aksjer, ifølge Dagens Nyheter. De spør også, svenskene som jobber i Ericsson, og svenskene som jobber i en av de mange bedriftene som leverer til Ericsson. Nå lurer de på om Sveriges stolthet, selskapet som skulle erstatte Volvo som garantist for svenskenes plass på teknologitoppen, selskapet med det hverdagslige og folkelige navnet Ericsson, er i ferd med å smuldre opp foran øynene dem.

Ericsson går neppe om kull. Men Ericsson skal gjennom et vaskeprogram på 90 grader, Ericsson skal krympes og minimeres. Og kanskje tjene penger igjen i 2003.

Rekorddårlige tall

Alle visste at det gikk dårlig, for det har gått ganske dårlig, ganske lenge allerede, men ingen visste akkurat hvor dårlig det gikk. Det fikk de vite da Ericsson-sjef Kurt Hellström la frem tallene etter første kvartal mandag denne uken.

Minus 5,4 milliarder svenske kroner før skatt, sto det på den nederste linjen, og det i 2002, året da alt skulle gå så mye bedre. Det var omtrent fem milliarder dårligere enn i fjor på samme tid.

Det er lenge siden pengene begynte å renne ut av mobiltelefondelen av konsernet. Som i kappløpet mellom haren og skilpadden, tapte Ericsson kampen mot Nokia fordi de slappet av for lenge etter den første suksessen. Det sjokket sitter i ennå, og det koster et ufattelig antall millioner hvert år.

Mobilsystemene, som var Ericssons tryggeste og mest solide kort, har heller ikke levert som forventet. Utbyggerne av mobilnettene, som skulle kjøpe systemene av Ericsson, ble litt for kalde på føttene etter noen runder med vanvittige priser på tredjegenerasjonslisenser. De venter på bedre tider.

Utsiktene fremover er heller ikke mye å glede seg over, skal vi tro Hellström, og akkurat på dette punktet har han fremdeles en viss troverdighet. Han regner med at bransjen skal skrape langs bunnen i minst halvannet år til. Lønnsomheten skal tilbake i Ericsson-systemet «en gang i løpet av 2003», som Hellström så svevende uttrykker det. Men før resultatene begynner å krabbe opp mot nullpunktet, og helst et stykke over det, skal Ericsson gjennom en av de mest brutale slankekurene i skandinavisk industrihistorie. Det vil Sveriges svar på Ola nordmann, Medel-Svensson, merke, for i Sverige er Ericsson en del av livet til de aller fleste.

1200 milliarder forsvant

Da Stockholmsbørsen skulle si hva den mente om førstekvartalstallene til Ericsson, endte den med å spise opp 23 prosent av verdien på aksjen. Dagens Nyheter regnet på hva det tilsvarte i kroner for svenske privatpersoner med Ericsson-aksjer, og kom til at de til sammen tapte 8 milliarder kroner på mandagen alene. Det er en del, selv i et selskap som allerede har tapt 1200 milliarder kroner av børsverdien sin siden mars 2000. Verditapet tilsvarer verdien av 7-8 Statoil.

Svenskene er ivrige aksjesparere, og ivrigere er de blitt etter en pensjonsreform som ga dem mulighet til å plassere deler av pensjonssparepengene sine i aksjer og fond. Ifølge den svenske versjonen av Aksjesparerforeningen, Aktiefremjande, eier 77 prosent av svenskene aksjer i en eller annen form. De aller fleste av dem har pengene plassert i fond, og flertallet av fondene har bestrebet seg på å tilby en portefølje der Ericsson utgjør ti prosent. Foreløpig ser det ut til at svenskene er lojale mot den gamle kjempen, eller kanskje helst mot sitt eget håp om en lysning, og ikke kvitter seg med aksjen i panikk.

Det er ikke bare privatsvensken som merker Ericsson-skjelvet. Etter mandagens begredelige nyheter nedjusterte det statlige Konjunkturinstitutet vekstprognosene for svensk økonomi for de to neste årene. Når Ericsson bremser, bremser Sverige.

Arbeidsstokken nesten halvert

De som først og fremst kjenner Ericsson-nedturen på kroppen, og de som gruer seg aller mest til de neste to årene, er de ansatte i telegiganten. For ett år siden gikk 107.000 mennesker til jobb i en eller annen Ericssonbygning, et eller annet sted i verden, hver morgen. I dag er de 82.000. Innen utgangen av 2003 skal de være 65.000 Det tilsvarer en nedbemanning på 40 prosent i løpet av tre år.

4000 svensker mistet jobben på Ericsson i forrige runde. I løpet av de neste to årene skal 20.000 mennesker, blant dem 10.000 svensker, gå ut av Ericssonportene for siste gang. Det er dramatisk for et land med 40.000 ansatte i telekom-sektoren, en sektor som skulle være fremtidens ryggrad i svensk økonomi.

Lang motbakke

«Vi pleide å snakke om vekst. Nå handler det om hvem som krymper minst. Jeg tror vi krymper minst på mobilsystemsiden,» sa Kurt Hellström da han skulle snakke om lyspunktene mandag. De er ikke mange. Konkurrentene gjør det riktignok heller ikke så bra, verken på telefon— eller systemsiden. Avtalen med Sony går også ganske greit, noe som i Ericsson-termer betyr omtrent det samme som å gå i null. Og en dag skal det jo snu. En dag skal Ericsson tjene godt på at alle kjøperne av tredjegenerasjons-mobilnettlisenser omsider får råd til å bygge ut vidunderne. Om et par år skal kostnadene være under kontroll, og kundene skal være tilbake igjen. Men det er noen år til, og i løpet av den tiden finner kanskje svenskene på noe annet å være flinke i.