Sauen er ikke effektiv til å omdanne fôr til kjøtt. Derfor bruker sau de samme ressursene som svin, bare i mye større mengder i tillegg til utmarksbeitingen.

I en grundig analyse gjort for Framtiden i våre hender (FIVH), påviser forskeren John Hille at per kilo kjøtt krever norsk sau nesten like mye kraftfôr som norske svin samt over fire ganger så mye dyrket jord og kunstgjødsel, ca fire ganger så mye drivstoff, mer sprøytemiddel og over tre ganger så mye kapital i form av bygninger og maskiner. Vi spiser fem ganger så mye svin som sau i Norge, men bruker nesten like mye ressurser på den lille mengden sau som på all svineproduksjonen. I tillegg medfører saueproduksjonen store utslipp av klimagassen metan fra sauenes tarmer, klimaskadene per kilo sau er omtrent 30 ganger større enn fra svineproduksjonen. Et sauebruk medfører årlige utslipp tilsvarende 30.000 kg CO2 eller utslipp fra produksjonen av fire personbiler.

Dette betyr ikke at sauen bør bort fra norsk natur. For meg og mange andre blir det ingen jul uten pinnekjøtt. Beitingen hindrer gjengroing av kulturlandskap, og er trolig bra for det biologiske mangfoldet under tregrensen. På kysten av Vestlandet trengs det kanskje mer sau før alle lyngheier forsvinner. Men en viss overgang fra sau til svin vil minske forurensningen og redusere overforbruket av matjord. I rovdyrstrøkene vil det også bli lettere å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser til å ta vare på bjørn, gaupe, ulv og jerv i små, levedyktige bestander.

Matproduksjon skal ivareta mange hensyn: Miljø— og ressurshensyn, distriktspolitiske hensyn, behovet for kvalitetsmat. Men bak avgjørelsene må det ligge riktige kunnskaper. Myten om at sauekjøtt er økologisk må avlives.

Av Steinar Lem, Framtiden i våre hender