Jeg deler disse kollegers mening om at det er mest naturlig at kvalifiserte leger får totalansvar for drift og utvikling av spesialiserte sykehusavdelinger hvis helt sentrale oppgave er diagnostikk og behandling innenfor medisinske fagområder i meget rask utvikling.

Som leger er vi utdannet innen diagnostikk og behandling. Når virksomheten som skal ledes i siste instans dreier seg nettopp om dette, vil leger derfor ha en mer tjenlig ballast i sin utdannelse og praksis enn lederkandidater med annen bakgrunn.

Medisinsk faglig utdannelse er imidlertid ingen lederutdannelse. Den som vil lede en sykehusavdeling alene, må videreutdanne seg og praktisere ledelse på ulike nivåer for å kvalifisere seg.

Så langt antar jeg at undertegnede og mine bekymrede kolleger er noenlunde enige. Men her stopper min enighet. Legen er etter mitt syn ikke den eneste mulige avdelingsleder i spesialisthelsetjenesten. Det føler jeg nå behov for å si i fra om.

Selv om selve kjernevirksomheten i en sykehusavdeling er medisinsk fagutøvelse, fagutvikling og forskning, består avdelingen også av langt mer. Det er helt klart at kvaliteten på den diagnostikk og behandling avdelingen kan tilby pasienten i stor grad også avhenger av kvaliteten på en rekke andre områder enn det medisinsk faglige.

Pasientens flyt gjennom utrednings— og behandlingskjeden forsinkes eller stopper for eksempel helt opp når sykepleiefaglige oppgaver ikke utføres pga. ressursmangel. Dette kan erfarne sykehusleger alt om. På samme måte er skrivetjenesten en klassisk flaskehals i pasientens behandlingsforløp. Mangel på merkantile ressurser forsinker lett både journalskriving internt i sykehuset og ikke minst rapportskriving til pasientens primærleger. Også dette har åpenbare medisinsk faglige implikasjoner. I tillegg til ledelse av legegruppen, har dagens avdelingsledere derfor alene hovedansvaret for aktiviteten til store personellgrupper hvis virksomhet er helt avgjørende for at legene skal kunne utføre sine medisinske oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Ledere av norske sykehusavdelinger må også kontinuerlig og utrettelig påvirke sykehusledere og bevilgende myndigheter for å få gjennomført helt nødvendig forbedring av fysiske romforhold. På samme måte må lederen i samarbeid med sine fagspesialister sørge for oppgradering og fornying av alle typer utstyr.

En avdelingsleder som alene har budsjettansvar og dessuten personalansvar for alle personellgrupper, må selvsagt også bruke mye tid på å ivareta disse helt grunnleggende oppgaver i avdelingens liv og utvikling. Tar man for lett på dette, vil enhver avdeling over tid råtne på rot.

Delegering av oppgaver vil avlaste, men langt fra frita en leder på alle disse felt - i hvert fall ikke uten at den samme leder i praksis avsetter seg selv. Og det er først når alle oppgaver er ivaretatt på en god måte at pasienten kan ha trygghet for at riktig ressurs er tilgjengelig i tilstrekkelig grad til rett tid. Tilgang på glitrende medisinsk fagkompetanse blir nemlig sørgelig utilstrekkelig når den samme fagkompetanse mangler støttefunksjoner, er dårlig organisert eller tilbys pasienten på feil tidspunkt, dvs. for seint.

Det store spørsmål blir da: er det mulig å ivareta dagens og morgendagens krav til medisinsk faglig kvalitet i en sykehusavdeling uten en lege på toppen. Etter snart ti år som avdelingsoverlege er mitt svar ja , dette er mulig.

I dagens subspesialiserte helsetjeneste kan ingen leder, heller ikke en lege, holde seg kontinuerlig oppdatert innen alle felt - selv ikke på sin egen avdeling. Hun eller han er helt avhengig av at andre leger kontinuerlig ivaretar vedlikehold og videreutvikling av sine medisinske spesialfelt i tråd med oppdatert viten. Det samme gjelder for øvrig det sykepleiefaglige felt som sykepleierne må ta ansvar for, men som lederen har et systemansvar for.

Videre er det slik at leger som leder store avdelinger og som tar selve l e deroppgaven tilstrekkelig alvorlig , over tid ubønnhørlig vil tape kompetanse innen sitt fagfelt. Avdelingsledere med bakgrunn som leger og ledere med bakgrunn fra andre fagfelt, for eksempel sykepleiere, vil derfor etter hvert i stadig større grad kun bli ledere og dermed ligne mer og mer på hverandre. Denne medisinsk faglige risiko kjenner enhver avdelingsoverlege til. Her ligger nok en viktig årsak til de problemer helsevesenet har når det gjelder rekruttering av leger til lederstillinger.

Er det da slik at kun en lege er i stand til å forstå og kommunisere videre til rette beslutningstagere behov for ressurser til bl.a. medisinsk faglig vedlikehold og utvikling ?

Nei . Jeg er ikke i tvil om at en dyktig leder med for eksempel sykepleierbakgrunn og med den rette kombinasjon av selvtillit og ydmykhet i forhold til alle faggrupper vil kunne ta et systemansvar også for avdelingens medisinsk faglige kvalitet og videreutvikling i samarbeid med den medisinske fagkompetanse i a v delingen . Uten sistnevnte samarbeid vil avdelingen kunne komme på ville veier, men her må jeg innrømme at jeg pr. i dag er noe mer bekymret for en del kollegers samarbeidsvilje enn lederens - ikke minst på grunn av de råd vår fagforening gir oss i denne saken.

Som leger må vi ha så pass tiltro til andre mennesker og ikke minst til vår egen kommunikasjonsevne, at også andre enn våre egne kolleger må kunne gis sjansen til å lede oss også innen vår avdeling.

Min oppfordring til kolleger som har sterke meninger om dette er følgende: kvalifisere dere, søk avdelingslederstillinger og ta hele styringen selv! At lederkandidater uten legebakgrunn foretrekkes som ledere av sykehusavdelinger fremfor kvalifiserteleger, er neppe noe stort problem i norsk helsevesen. Det er nok et langt større problem at for få leger med tilstrekkelige lederegenskaper hittil har hatt et virkelig ønske om å lede og derfor ikke har kvalifisert seg til denne oppgaven.

Å finne den rette leder for en sykehusavdeling, er kanskje det viktigste en sykehusadministrasjon gjør - også i forhold til det medisinsk faglige. Her er jeg igjen enig med mine bekymrede kolleger.

Av Per Anders Hunderi,

avd.overlegeAnestesi- og overvåkningsavdelingenHaraldsplass Diakonale Sykehus