I stedet fikk han en time i beste sendetid på TV 2. I tillegg fikk han førstesiden i BT, torsdag 4. april. Dette er vel og bra!

En mann som «frivillig» ønsker å påta seg farskapet er hett stoff. Vi ønsker å gratulere Rokstad og ser meget positivt på menn som tar ansvar.

Jan Stedje skriver i sin artikkel i BT, torsdag 4. april, at 1 av 20 barn lever med feil far. Bakgrunnen for dette er at mellom 2 og 5 prosent av de ca. 1300 prøvene som kommer til Rettsmedisinsk institutt for DNA-testing, viser «feil» far.

For det første er materialet som sendes til DNA-testing ikke et representativt utvalg av befolkningen. Det å overføre resultater herfra til befolkningen som helhet er direkte feil.

For det andre, hvis 2-5 prosent av prøvene viser at far er en annen enn kvinnen har oppgitt, vil det si at mellom 95 og 98 prosent av prøvene viser «rett» far. Kvinnen oppgir altså rett far i nesten alle tilfellene, og det til og med i denne typen utvalg av befolkningen.

Har samfunnet så liten tiltro til kvinnen at menn må ha lovfestet rett til DNA-testing?

Tallene fra Rettsmedisinsk institutt gir ingen grunn til en slik mistillit til kvinnene. Heller tvert imot!

På Stortinget har barneminister Laila Dåvøy fremmet forslag om at mannen ikke lenger skal måtte dokumentere sannsynlighet for at han ikke kan være biologisk far, for å få farskap rettslig prøvet. Samtidig fremmer FRP forslag i Stortinget om obligatorisk DNA-testing av alle barn.

Ser samfunnet på kvinner som løskatter?

Sakens kjerne er at mellom 26 og 65 menn hvert år i Norge er feilaktig oppgitt som far ifølge disse tallene (det er 60.000 fødsler i Norge pr. år). Dette er da tydeligvis nok til å fremstille alle kvinner som potensielle løgnere.

Antallet kvinner som blir forlatt i graviditeten er atskillig høyere enn 65 pr. år. Ofte er det et problem for disse kvinnene å få far til å vedkjenne seg farskapet. Hvor mange av DNA-prøvene som representerer dette problemet kan en jo bare lure på ...

Vi har reagert på den kvinnefiendtlige holdningen i mediene i det siste, som artikkelen i BT også gjenspeiler. Vi bruker denne anledningen til å minne media på den holdningsskapende effekt de har i samfunnet, og ber om at det ansvaret dette medfører blir respektert.

Av Tove Camilla Christiansen, Else K. Lehmann, Britt Inger Pettersen, Marianne Skaatan