Jorunn Foss,leder for Norsk Fengsels— og Friomsorgsforbund i region Vest og forbundsstyremedlem

Kriminelle som etter soning klarer å avholde seg fra kriminalitet betyr enorme økonomiske gevinster for samfunnet. Ofrene for kriminalitet får ofte store psykiske skader ved siden av de rent fysiske. Både offerets familie og omgangskrets blir berørt. Faktisk skaper kriminaliteten ringvirkninger for overgriperens familie og venner. Konsekvensene av kriminaliteten er derfor ofte mye større enn det man ser ved første øyekast. Det er antatt at kriminaliteten koster flere ti-talls milliarder kroner hvert år. Redusert kriminalitet vil bli hilst velkommen av de som betaler den, nemlig forsikringsselskapene og i neste omgang den norske befolkning som blir sittende med regningen i form av stadig høyere forsikringspremier.

I 1998 vedtok Stortinget Kriminalomsorgsmeldingen med noen ytterst få innsigelser. Den forteller hva slags kriminalomsorgspolitikk vi skal ha og er et flott dokument med mange fine tanker. I den ble det sagt med rene ord at en gjennomføring av tiltakene ville koste mer penger enn det kriminalomsorgen tradisjonelt blir tildelt. Kriminalomsorgen er fra 01.januar 2001 omorganisert i seks regioner. Tror du at det er mulig å omorganisere uten at det koster noe?

— at personer kan tilsettes,

— at lokaler kan leies,

— at daglig drift kan sikres uten at kriminalomsorgen får tilført nye midler?

Det er blitt sagt i Stortinget at omorganisering av politiet til Politidirektorat vil koste 65 millioner kroner. Det er tydeligvis helt uproblematisk. I kriminalomsorgen skal man ta kostnadene av eget budsjett.

Du kan umulig være fullt ut orientert om arbeidssituasjonen og oppgavene i kriminalomsorgen. Hadde du vært det, hadde du stått sterkt frem overfor både dine kollegaer i Regjeringen og på Stortinget og argumentert for et kraftig styrket budsjett. For argumenter for å styrke Kriminalomsorgen, er det mer enn nok av.

Stortinget har bestemt innholdet i kriminalomsorgen. La meg minne deg om at det ikke er basissoning i soningsmaskiner som er vektlagt i meldingen. Hvis det var et slikt innhold politikerne ønsket, så har de misforstått hva meldingen omhandler og ikke minst sine egne vedtak. Da burde de vært redelige nok til å si det. Når ord og handling ikke er i samsvar, er det med på å øke politikerforakten. Nå har politikerne skapt forhåpninger og visjoner hos de ansatte i Kriminalomsorgen. De ønsker å gjøre godt arbeid og blir fulgt det opp med et slag i ansiktet. Å starte en omorganisering med så dårlige økonomiske betingelser, er å be om problemer. Det skaper motstand mot omorganiseringen i tillegg til dårlig arbeidsmoral på den enkelte arbeidsplass.

I kriminalomsorgen skal de ansatte jobbe bevisst opp mot hver enkelt domfelt og det utarbeides planer for soningen. Det utvikles stadig flere påvirkningsprogrammer, som skal gjøre den enkelte domfelte bedre i stand til å takle en hverdag uten ny kriminalitet. De ansatte har et utfordrene yrke. Innsats- og stå på viljen er tilstede, de ønsker å gjøre en god jobb. Dessverre er det altfor mange som ikke står løpet ut og blir uføretrygdet; det begynner å røyne på.

Kriminalomsorgen har i flere år fått stadig strammere budsjetter. Det har vært snakket stort om mer kriminalomsorg for hver krone, det har sikkert ikke vært usunt. Det er imidlertid ikke ubegrenset inntjening på dette området. En dag er det ikke lenger mulig å hente ut mer, sitronen er skviset. Den dagen er kommet, men dette har verken regjeringen eller de bevilgende myndigheter skjønt. Når ressursene uteblir og man i tillegg blir pålagt stadig flere arbeidsoppgaver, skjærer det seg. Situasjonen har fått utvikle seg over flere år, følgene blir desto større. Det har gått ut over bemanningen fordi det er på lønnsbudsjettet det er mest penger. Vanlig vedlikehold har allerede blitt nedprioritert, innkjøp av nytt materiell utsatt, personalmessige tiltak som kompetanseheving stoppet osv, osv.

I Bergen fengsel må man stenge en frigangsavdeling ut året. Ansatte er sagt opp og ideen om progresjonssoning med en gradvis overgang til frihet, blir en vits. I tillegg blir det 32 færre soningsplasser i en tid med store soningskøer. Hvilken innvirkning dette har på arbeidsmiljøet, trenger jeg vel ikke fortelle deg. Dette er trist. Det tar tid å bygge opp, å rive ned går fort.

Kriminalomsorg i frihet (KIF) følger opp dømte ute i samfunnet, enten det er ved programvirksomhet, samfunnstjeneste, kontrolloppgaver eller annet. Det sier seg selv at dette krever ressurser, både i form av personale og penger. Samfunnstjeneste gjennom kriminalomsorg i frihet er en billigere soningsform enn fengsel. Men det må ressurser til å følge opp de samfunnstjenestedømte. For KIF blir konsekvensene av budsjettet for 2001 at de ikke kan følge opp klientene sine slik det er lagt opp til. Programsoning må man si nei til og ikke minst nei til sikringsklienter som er vurdert til å kunne løslates fra anstalt for å bli fulgt opp av KIF. Løslatelse uten først å ha vært gjennom noen spesiell oppfølging ute i frihet kan få alvorlige følger. Ofte er det alvorlige kriminelle handlinger som drap og sedelighetskriminalitet og fare for gjentagelse som begrunner sikringen. Å slippe disse rett ut i samfunnet høres ikke særlig betryggende ut. De stramme økonomiske rammer går ut over sikringsdømtes rettssikkerhet og truer tryggheten i samfunnet.

Når kriteriene for opplegget rundt en klient ikke baseres på faglig argumenter, men på et altfor stramt budsjett, sier det seg selv at frustrasjonene blir store hos de ansatte. Da er det lett å miste godt kvalifisert arbeidskraft som heller velger å gå over i annet arbeid der det er mulig å gjøre en faglig god jobb.

2001 er et valgår og det er lett å få velgere ved å si at man vil gi mer penger til politi og at domfelte skal i fengsel. Du har sagt at du vil få fortgang i straffesaksbehandlingen. Strafferettskjeden er ikke bare rettsvesen og politi. Kriminalomsorg er en del av denne kjeden og det er ikke hjelp i å styrke ett ledd og ikke et annet. Det betyr at man må sørge for at det faktisk er driftsmidler nok til å kunne ha avdelinger åpne og nok tjenestemenn til å betjene dem.

Justisminister! Jeg spurte deg om det er noen sak i Kriminalomsorgen som er viktig nok for deg til å gå av på. Nå har jeg informert deg om mange av Kriminalomsorgens problemstillinger. Ser du en sak eller er ikke kriminalomsorg viktig nok?