På sett og vis har jeg forståelse for det. Selv velger jeg å ta det for det som det er — et hvilket som helst avisoppslag og alt hva det måtte stå for.

Jeg lever i trygg forvissning om at min sønnesønn er en lykkelig liten kar i den tiden han tilbringer sammen med sin farmor og farfar. Da får han all den tid og oppmerksomhet han har behov for. Tid til lek, tid til lange samtaler, lekestunder med farfar, tur i skogen med farfar, masse kos med farmor. For oss er dette det gode liv. Og når han i en fortrolig stund sier: «Jeg er så glad i deg og liker så godt å være hos deg og farfar» - da føles innslaget «Mormor er toppen» ganske så likegyldig for denne farmoren.

Og i visshet om at han også har det bra hos mormor og morfar - hva mer kan en farmor ønske seg, i hvert fall hva besteforeldre angår?

B. LIE, LYKKELIG FARMOR