DA NATO VÅREN 1999 BOMBET Jugoslavia, og om lag på samme tid markerte organisasjonens 50-årsjubileum, sendte NRK Fjernsynet en reportasje fra USA. Der fikk vi seere blant annet et innblikk i hvordan noen amerikanere tenker. Fra et diskusjonsmøte mellom amerikanske offiserer falt replikken: «NATO gjør som USA vil. Slik er det bare.»

I samme periode, etter at det begynte å komme kritiske merknader til NATO-aksjonen i Jugoslavia, kunne vi i en stor norsk avis lese at nå fikk debatten og uenigheten vike. Nå måtte vi konsentrere oss om det viktigste – nemlig å slutte rekkene.

ETTER DET GRUOPPVEKKENDE terrorangrepet mot USA har vi på nytt sett at noen er blitt villige deltakere i kappløpet om å være den lydigste og minst kritiske gutten i NATO-klassen. Så langt ser det ut som om Aftenposten ligger i tet. På lederplass har avisen slått hardt ned på alle tilløp til kritikk av USA. Særlig har oslobiskop Gunnar Stålsett fått unngjelde for sin forsiktige og kloke appell om å legge hevnen til side, og avstå fra et gjengjeldelsesangrep «som rammer et helt folk blindt», fordi det vil «fremme ekstremisme og gi næring til fundamentalismen». Den åpne debatten om hva vi og USA og NATO og FN skal gjøre blir av Aftenpostens kommentaravdeling utlagt som norsk forvirring.

DET ER SKREMMENDE Å KONSTATERE at veien tilbake til den kalde krigs retorikk er så kort. Norsk presse har i en lang og trasig etterkrigshistorie fremstått som nokså ensrettet i alt som hadde med utenriks— og sikkerhetspolitikk å gjøre. De opposisjonelle synspunkt ble – med noen få unntak – ikke representert i avisenes lederartikler. De som hadde noe godt å si om Øst-Europa, eller noe galt å si om USA, ble uten omsvøp stemplet som kommunister. Derfor slapp de ikke til i debattspaltene. Perioden fra 1945 og til langt ut på 70-tallet, for en del enda lenger, er ikke uten grunn karakterisert som en istid for ytringsfriheten i vårt land.

I noen gode år har situasjonen vært en helt annen. Det er en situasjon vi må forsøke å holde fast ved, også i tider når viktige ting står på spill. Det er når ytringsfriheten settes på prøve at vi må gjøre vårt ytterste for å holde den i hevd.