De siste ukenes strømpriser har skapt krisestemning i både aviser— og tv-reportasjer. Vi har fått inntrykk av at hele folket går rundt og fryser i sine hjem, og blir fratatt nattesøvnen på grunn av angst for store strømregninger.

Tilgangen på vannkraft er så knapp at rasjonering kan bli nødvendig, og staten innser at de må gi økonomisk hjelp til de med dårligst økonomi på grunn av de høye strømprisene.

«Intet så galt at det ikke er godt for noe», sier et gammelt ordtak. Det gode med denne krisen er at flere og flere blir oppmerksomme på at det finnes produkter i markedet som bidrar til å redusere behovet for strøm. Dette er ikke nye produkter, men her i Norge har vi ikke reflektert over dem før strømprisene steg til himmels. I andre europeiske land er disse produktene godt innarbeidet, takket være økonomisk støtte fra det offentlige.

At krisen er her skyldes det kalde, tørre klimaet, og at vi i Norge bruker mer strøm til oppvarming enn andre land, og vi har vendt oss til å la lyset stå på i tomme rom, panelovnen likeså. Krisen viser at vi trenger gasskraftverk, forkynner forkjemperne for gasskraftutbygging. Men gjør vi egentlig det? Vi kan oppnå stabile priser ved at behovet for vannkraft blir minsket slik at magasinene ikke går tom selv om tørke, kaldt høst- og vintervær setter inn. Men da må staten være villig til å innføre støtteordninger til folk som vil investere i varmepumper og bioanlegg. Målet må være at landets behov for vannkraft blir redusert innen fem år. Dette skippertaket vil ikke medføre større utgifter for det offentlige enn bygging av forurensende gasskraftverk for å unngå fremtidige strømkriser.

GRETE KVILVANG,

NESTLEDER BERGEN VENSTRE OG

TORHILD L. HOLGERSEN

FYLKESSEKRETÆR

HORDALAND VENSTRE