Av statsminister Jens Stoltenberg

Det blir økt konkurranse fra selskaper som slår seg sammen og blir stadig større. Nye olje— og gassfunn i Norge blir mindre og ligger på større dyp. Markedene for norsk gass er i sterk endring.

Derfor la regjeringen like før jul fram forslag til endringer i olje- og gasspolitikken. Hensikten er å få til en best mulig forvaltning av de store verdiene som vi i fellesskap eier, og som fortsatt ligger under havbunnen. Vi ønsker at disse ressursene skal bidra til utvikling av norske bedrifter og arbeidsplasser, ikke minst i distriktene og langs kysten.

Norge har store gjenværende olje- og gassressurser. Legger vi sammen alt som er oppdaget og det som man kan forvente å finne, utgjør de samlede ressursene ifølge Oljedirektoratet 13,3 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter. Av dette er 2,7 milliarder produsert. Det betyr at ca. 4/5 av ressursene fortsatt befinner seg under bakken.

Ny kunnskap og ny teknologi gjør at en stadig større del av ressursene kan utvinnes. Da Ekofisk-feltet, som er et av verdens største oljereservoarer, ble satt i produksjon tidlig på 70-tallet, ble det antatt at det var mulig å utvinne rundt 17 prosent av ressursene i feltet. I dag antas det at nesten 50 prosent kan vinnes ut. For hver prosent utvinningsgraden går opp betyr det milliarder av økte inntekter bare fra dette feltet. Ekspertene tror at det kan drives produksjon fra Ekofisk i 50 år til.

Samtidig med at ressursene kan utnyttes bedre på eksisterende felt, oppdages det også nye. Det anslås at det fram til år 2010 vil bli investert om lag 40 milliarder kroner hvert år i oljevirksomheten. Det er lavere enn rekordnivåene fra de siste årene, men er likevel høyere enn gjennomsnittet for 80-tallet og første halvdel av 90-tallet. Norsk leverandørindustri vil derfor få mulighet til å vinne mange nye oppdrag også i årene som kommer. Oppdragene vil bli mer teknologisk krevende og spesialiserte, ikke minst når det gjelder dypvannsteknologi.

Det skal fortsatt være sterk samfunnsmessig styring med virksomheten på sokkelen. De som skal utvinne ressurser må få konsesjon. Konsesjonen er tidsbegrenset og kan trekkes tilbake. Når konsesjon er gitt, må rettighetshaverne utarbeide en plan for utbygging og drift. Og når et felt nærmer seg avslutning på virksomheten, må det fremmes en egen plan for avvikling og for håndtering av innretningene.

Statoil er i dag er et av våre ledende industriselskaper, og har bygd opp mye erfaring og kompetanse. Statoil har vokst og utviklet seg sammen med norsk sokkel. Nå er oppgaven å unngå at Statoils aktiviteter faller. Selskapet må ha tilnærmet like konkurransevilkår som andre oljeselskaper. Derfor må Statoil få økt slagkraft, og større muligheter til å engasjere seg internasjonalt.

Samtidig er de norske gassmarkedene i sterk endring. I framtiden blir det ikke nok å bare levere norsk gass på stranda i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Belgia. Etter hvert som markedene dereguleres trenger vi flere virkemidler for å sikre verdiene av norske energiressurser. Statoil er vårt viktigste gasselskap. Men selskapet trenger ny kompetanse og dyktige partnere på eiersiden for å møte en ny virkelighet. Dette er også en viktig grunn til at vi foreslår at eierskapet i Statoil kan utvides. Vi holder likevel fast ved målet om at Statoil skal være et norsk selskap, med hovedkontor i Norge. Derfor vil vi at staten skal eie minst to tredjedeler av aksjene i selskapet.

Vi ønsker å videreføre statens direkte eierandeler i lisensene på sokkelen, gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Men vi mener at vi kan skape større verdier for fellesskapet ved at disse andelene blir forvaltet mer aktivt. Derfor foreslår vi å selge 15 prosent av SDØEs lisensandeler til Statoil og 5 prosent til Hydro og andre selskaper. Gjennom dette vil vi gi selskapene større muligheter til å utvikle norske oljefelt, og samtidig styrke Statoil som gassprodusent og som aktør på et stadig mer krevende gassmarked.

Samlet innebærer regjeringens forslag at det blir gjennomført betydelige reformer i norsk olje- og gasspolitikk. Vi får en framtidsrettet og solid forvaltning av statens direkte økonomiske engasjement, SDØE. Samtidig ruster vi oss til vår framtidige rolle som Europas ledende gassnasjon, og setter Statoil i en bedre stilling til å hevde seg i første klasse.