En av de viktige forutsetningene for at det nye mattilsynet skal bli et slagkraftig tilsyn er opprettelsen av åtte regionkontorer. Disse vil være sentrale i arbeidet med å bygge opp den nye mattilsynet. For region Sogn og Fjordane og Hordaland vil mattilsynets regionkontor bli etablert i Bergen.

Behovet for denne reformen har vi fått klart illustrert gjennom de siste par år. Problemene med kugalskap og munn— og klauvsjuke har vist hvor viktig det er å ha stor oppmerksomhet på de første ledd i matkjeden. Sett fra et forbrukersynspunkt er det her grunnlaget legges både for helsemessig trygg mat og for kvaliteten på produktene. I den senere tid har vi også opplevd tilstander rundet sluttproduktene som i det minste må betegnes som bekymringsfulle. Dette viser at det er et stort behov for å se hele matproduksjonskjeden i sammenheng og forbedre den i alle ledd.

Det nye mattilsynet skal ikke bare sikre trygg mat. Det skal også arbeide for god plante- og dyrehelse, god fiskehelse og god fiske- og dyrevelferd. Det skal være et profesjonelt tilsyn for forbrukere og næring. Matforvaltningsreformen er omfattende. Det skal lages en helt ny matlov og de tre matdepartementene; Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og Helsedepartementet, må se på ansvarsfordelingen seg imellom. Deler av det som har vært det kommunale næringsmiddeltilsynet blir statlig og dette må drøftes med kommunene. I tillegg skal det ses nærmere på tilsynets støttefunksjoner, det skal opprettes ny vitenskapskomité, og det blir en gjennomgang av laboratoriestruktur og forvaltningsstøtte.

Regionkontorene vil få en viktig rolle i oppbyggingen av den nye organisasjonen. De åtte nye regionkontorene skal ha en bemanning som gjør dem i stand til å gi nødvendig bistand til lokalkontorene og å påta seg nasjonale oppgaver. Størrelsen på kontorene vil variere, og hvilke typer av nasjonale oppgaver de ulike regionkontorene eventuelt vil få vil bli bestemt senere. Allerede på nyåret vil prosessen med å ansette regiondirektører starte. Disse skal, sammen med den nyansatte direktøren Joakim Lystad, bygge den nye organisasjonen. En av de viktigste oppgavene for regiondirektørene blir å legge til rette for beslutningen om plassering og størrelse på lokalkontorene i regionen. Regjeringen legger opp til at det nye mattilsynet selv skal bestemme den lokale inndelingen og plasseringen. Lokalkontorene og regionkontorene vil være helt sentrale i å forme og utvikle det nye mattilsynet i praksis.

En forutsetning i reformen er nettopp at tilsynet fortsatt skal utføres lokalt. Det er de lokale enhetene som skal utgjøre grunnpilaren i mattilsynets virksomhet. Distriktsveterinærer, inspektører fra Landbrukstilsynet, kommunale næringsmiddelinspektører og sjømattilsynets ansatte fra Fiskeridirektoratet er de som også i framtiden skal drive tilsyn og veiledning. Det er disse som i første rekke skal møte næringsutøverne og publikum og som dermed i stor grad skaper tilsynets profil.

De siste ukers debatt om matkontroll og -kvalitet har fått enkelte til å mene at det nye tilsynet bør konsentrere sin oppmerksomhet mot sluttproduktene og at inspeksjoner skal være den dominerende tilsynsmetoden. Jeg er enig i at klassisk tilsyn hvor inspektører er til stede i virksomhetene, fortsatt vil være en dyd av nødvendighet. Samtidig må det være klart at det arbeidet som utføres av næringsaktørene sjøl i hele matkjeden, er det viktigste element for å skape trygghet og kvalitet. Internkontroll er ikke bare en metode, det er også et uttrykk for en filosofi om at det å pålegge og gi aktørene i matmarkedet hovedansvaret for mattrygghet, redelighet og kvalitet, er et viktig kriterium for å lykkes. Dette vil også komme klart til uttrykk i den nye matloven. I så måte er det svært viktig at tilsynet makter oppgaven med å bidra til at produsentene på de ulike ledd dyktiggjøres og er seg sitt ansvar bevisst.

Det har gjennom mange år, fra flere regjeringer blitt arbeidet med å gjennomføre reformer innenfor den offentlig matforvaltning. Dette har av mange grunner vært vanskelig å få til. Det er derfor med stor tilfredshet regjeringen nå kan konstatere at det er brei oppslutning om en reform som vi har all grunn til å ha store forventninger til. En reform som ikke bare betyr at Bergen fortsatt skal ha en viktig rolle i fremtidens mattilsyn, men som også vil kunne bety mye for næringsutviklingen i hele regionen.

Av landbruksminister Lars Sponheim