Norge er et humant land som ønsker å ha plass til alle typer mennesker i fellesskapet. Det gjelder òg elever i skolen. Jeg er glad for de stortingsvedtak som er gjort for at dette skal være mulig.

All utvikling har likevel en pris, og den er blitt gradvis synlig de siste ti årene. Skolen selv må ta et ansvar for at det har tatt lang tid å få problemene frem i lyset. Den har dekket til og strukket seg lenger enn «strikken kunne rekke».

Mange ting har likevel gått bra. Det skal vi ikke glemme. De funksjonshemmete elevene har skolen maktet å integrere. Lovverket vårt har tatt vare på disse elevene: En diagnose vil i noen grad utløse økonomiske ressurser som igjen kommer disse elevene til gode. Verre er det når skolen skal være barnevernsinstitusjon og behandlingshjem for barnepsykiatrien. Jeg regner med at utdanningsministeren er kjent med at slike institusjoner knapt finnes i Norge lenger.

Barn som ikke er mottakelige for læring møter i norske skoler hver eneste dag, og skolen er pliktig til å gi dem et tilbud. Skolen har et ansvar for å definere hva som er læring for disse elevene og så legge til rette for det. Det krever kunnskap, tverrfaglig kompetanse og tilstrekkelig med voksne mennesker.

Er det en slik skole vi har fått? En skole med ulike fagpersoner, en skole med nok lærere og små klasser der de voksne har tid og overskudd til å lage gode klassemiljø?

Nei, slik er det ikke.

Noen har sviktet på veien.

Kanskje er det skolen selv som ikke har gitt nok informasjon om utviklingen underveis, eller kanskje er det kommunepolitikerne som har trodd at de har kunnet spare penger på skolen uten at det får konsekvenser for fremtiden.

Vi oppdrar våre barn til å gi beskjed når de er uenige i noe, og de blir belønnet for å stille krav og forhandle. Tenk deg, Kristin Clemet: 27 tiåringer som gjør krav på din oppmerksomhet og har ulike krav de vil stille deg. Svaret her er ikke innføring av disiplin alene. Utviklingen lar seg ikke reversere. Vi er et samfunn som ønsker nysgjerrige, uredde barn. Konsekvensen av det må vi ta innover oss.

Det jeg vil be utdanningsministeren om er kort følgende: Still krav til kommunene om bedre standard i skolen. Øk minstekravet til kvalitet ved å redusere elevtallet i klassene til 20 elever. Pålegg kommunene å sette inn vikarer når lærere er syke. I dag er ikke det lenger noen selvfølge.

Gi skoler som har elever med hjelpebehov mulighet til å bruke vernepleiere og barnevernspedagoger som undervisningspersonale.

Til slutt: Skolen trenger ikke flere pc-er før det er voksne mennesker nok i skolen til å ta vare på de elevene vi har og den maskinparken som allerede står der.

Lykke til med arbeidet ditt. Du har en unik mulighet til å gripe inn i fremtiden.

Av Eva Tofte, Stord