• Jeg liker å sette ting på spissen. Der står de best, sa Knut Fægri en gang. Natt til mandag døde den spissformulerte botanikk-professoren. På bt.no kan du skrive hva Fægri har betydd for deg og uttrykke dine kondolanser.

Da Knut Færgri fyllte nitti 17. juli 1999 fikk han egen parkeringsplass på Universitetet i Bergen. Den brukte han inntil for et par-tre uker siden. For botanikk-professoren var aktiv helt til det siste.

Han døde etter et kort sykeleie på Haraldsplass, 92 år gammel. Et langt og særdeles rikt liv er over. Men Fægris navn lever videre, blant annet gjennom hans lærbøker i botanikk som brukes verden rundt.

Blant verdens fremste

Knut Færgi var en av universitetes største personligheter. Han tok doktorgraden på planteliv i Jostedalsbreen allerede i 1934, 25 år gammel. Han ble æresdoktor ved flere universiteter, fikk flust av medaljer, hadde en rekke verv i internasjonale organisasjoner. Og i 1999 ble han utnevnt til en av verdens sju fremste botanikere da han mottok «The Millenium Botany Award» i USA.

Ikke bare hans innsats for vitenskapen, men også forskning, sosial aktivitet og arbeidet i tidsskriftet «Naturen» var vektlagt i begrunnelsen. Han var redaktør for tidsskriftet i over 30 år. Og han forsket i over 70 år.

Få akademikere har som professor emeritus Fægri klart å formulere seg så klart og tydelig. I forbindelse med nittiårsdagen påpekte nestoren at unge forskere binder seg for mye og at de er for mye opptatt av hva kollegene synes. Det er for lite sjenerøsitet i den akademiske verden, mente Fægri.

God mat og nakenbad

Selv øste han sjenerøst fra sine kunnskapskilder. Og han var ikke var redd for å popularisere sin viten.

Av universitetsfolk karakteriseres Knut Fægri som en polyhistor. Selv ville han nok foretrukket betegnelsen manglærd.

Han har skrevet lærebøker på flere områder og har hatt et langt samarbeid med forskere fra andre fagmiljøer, blant annet arkeologer.

Men blant bergensere flest er han kanskje mest kjent for sine krydderkunnskaper og for sitt engasjement i det meste: alt fra visning av pornofilmen «Deap Throat» til fiskesuppe og «Fjellveivisen».

«Mine største offentlige suksesser var to: Først da jeg deltok i en opphisset debatt om narkotika i 1966, da jeg var mer eller mindre alene om å forfekte et rasjonelt standpunkt, som noen jurister nå så smått er begynt å forstå. Dernest da jeg opptrådte som nudist på fjernsynet (den eneste gang jeg har vikariert for en biskop!) hvilket førte meg til topps på ukens Ti på topp i en populært, men dessverre ikke altfor seriøs avis», uttalte professoren fra Sandviken en gang.

Da han i 1999 ble avbildet naken i Bergens Tidende fortalte han at han tidlig ble naturist, for heller ikke foreldre eide badetøy.

— Jeg husker at når vi var på badetur, pakket hushjelpene seg inn i badedrakter, men vi brukte det jo aldri.

I samme intervju fortalte han at han alltid hadde vært en klossmajor og at den skjeve ryggen var en arvelig belastning; nesten alle menn i familien hadde fått Scheuermanns syndrom.

Men ryggen stoppet aldri Fægri. I fjor, 91 år gammel, holdt han foredrag for studenter i Det Akademiske Kvarter.

Det var erotisk aften og Fægri skulle snakke om grekernes sex-liv. Men utenfor var det demonstrasjoner på grunn av to strippere stod på programmet.

— Dette var ikke noe særlig. Det skal mer til for å tenne en gammel mann som meg, var hans tørre kommentar da han passerte demonstrantene.

BLANT DE STØRSTE: Professor Knut Fægri er død. Han var regnet blant de fremst botanikere i verden.
ARKIVFOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN