Hilton skriver at «Norske drapsmaskiner er blitt sendt til Afghanistan for å avlaste USAs egne styrker, slik at disse kan brukes til noe mer fornuftig, som å angripe Irak».

Jeg har vondt for å tro at seks norske F-16 fly har reell avlastningsevne for USAs og koalisjonens slagkraft i den pågående konflikten. Amerikanerne har i høyeste grad nok fly til å utøve de operasjoner de ser nødvendig.

Norge plikter som kjent, etter NATOs artikkel 5, å gi støtte til det medlemsland som er i krig, vi sender dessuten ikke norske soldater inn i konflikten «bare for å være grei».

Derfor er det viktig at vi gjør en god jobb, ikke bare for amerikanernes del, men for vårt eget land og vise at vi støtter opp om USA i kampen mot terror. Derfor tror jeg Norge er tjent med en profesjonell gjennomføring av en slik støtte.

Hilton skriver også at «for en jagerpilot er det vanskelig å se nøyaktig hvem som er hvem på bakken». Jeg vil få påpeke at krigen i Afghanistan er ikke lenger er en konvensjonell krig med slag hvor fienden har spesielle «kjennetegn» (spesielle typer stridsvogner, fly, gitte radarstasjoner osv). Desto viktigere er den felles etterretningen våre piloter får, slik at de unngår tragiske hendelser der sivile liv går tapt.

Det er for meg en hån mot de norske kommandosoldatene i Afghanistan at Hilton fokuserer på hvor mange mennesker de har drept. Det er faktisk ikke noe mål i seg selv å drepe flest mulig, i så fall kunne man like gjerne brukt atombomben.

Dagene hvor man stilte opp styrkene sine på en slette for å måle krefter er forbi.

I Afghanistan pågår en moderne krig. I en slik krig, hvor enn tragisk det måtte være, vil uskyldige liv gå tapt.

BASTE RAMSDAL