1. mai krever planlegging, utholdenhet og gode sko. I hvert fall hvis du har tre sønner i musikkorps og i tillegg er foreldrerepresentant på Lyshovden skole.

Klokken var 06.50 da Reidun Budal i går ankom Lyshovden skole. Med seg hadde hun 40 rundstykker hun hadde bakt kvelden før. Hun er med i Lyshovden skoles musikkorps' frokostgruppe, som i går lagde frokost til over 80 sultne musikanter, foreldre, besteforeldre og søsken.

Omtrent samtidig, ikke langt unna, holder resten av familien på å kle på seg. Adrian (16), Odin (14) og Rasmus (9) har alle fått på seg korpsuniformen når BT ringer på døren 07.15. Få minutter senere er musikantene og faren Ole-Gunnar Søgnen så godt som klare til avmarsj. Det er bare ett problem. Odin finner ikke noteklypen sin. Han får klare seg uten. Han spiller baryton og kan holde notene med venstrehånden, men ikke hele dagen.

Kunne høres i Danmark

Firkløveret går ut og venter på noen kamerater i nabolaget som også spiller i korpset. Halv åtte er troppen samlet, og begynner å marsjere mot skolen mens den spiller dagens første, men langt fra siste, «Gammel jægermarsj».

Når de etter et knapt kvarter kommer frem, står dirigent Kari Aamodt og venter på dem med en mobiltelefon. De spille marsjen enda en gang til ære for dirigentens søster i Danmark.

Klokken åtte var det flaggheising med alt det innebærer av trompetfanfarer og «Ja, vi elsker». Reidun forsvinner en kort stund for å være med å lete etter et instrument. Deretter marsjerte hele korpset med foreldre til eldresenteret Borghilds Minde, for å hilse beboerne med blant annet «Norge i rødt, hvitt og blått».

Buekorpsbuffer

Først halv ni var det tid for frokost.

— Det har vært litt arbeid, men vi får så mye positivt tilbake. Vi ser at ungene trives, sier Reidun Budal før hun begynner å rydde etter frokosten.

Tiden begynner å bli knapp. Klokken er ni, om en halv time stenger Løvstakktunnelen, og Odin savner fortsatt noteklypen sin. De finner den til slutt, og to minutter på halv ti kjører familien gjennom tunnelen på vei til byen.

— Det er sånn som skjer hele tiden, sier Ole-Gunnar en knapp halvtime senere. Da har korpset tatt oppstilling utenfor Grieghallen og venter på tillatelse til å marsjere til Festplassen.

Etter venting, litt marsjering og mer venting, kan korpset endelig begynne i Flaggtoget klokken 11. De fleste foreldrene marsjerer fortsatt med. Det er det minst to årsaker til. For det første kan man holde øye med barna, men kanskje viktigst er det å lage en buffer til buekorpsene bak.

Rekord

Familien Budal Søgnen går i Flaggtoget for syvende gang. I år var toget unnagjort på under en time.

— Fremme før tolv. Dette må være rekord, sier Ole-Gunnar vel fremme på Torgallmenningen.

Selv om toget gikk raskt, begynner musikantene å merke at de har spilt og gått mye.

— Er du trøtt?

— Ja, litt, sier Rasmus, som har marsjert foran korpset hele veien.

Adrian, som spiller tuba, har hatt en tyngre jobb.

— Det er litt tungt, selv om det er en liten tuba, sier han.

For å få en pust i bakken og en matbit går familien til Ole-Gunnars jobb i Valkendorfs gate. Etter kort tid trylles det frem pølser, is og brus, og halv ett begynner familien på dagens andre måltid. Hvis man gjør som Rasmus og lener seg langt ut av vinduet, har man god utsikt mot hovedprosesjonen.

- Gøyere utover dagen

Selv om musikantene er fornøyd med dagen så langt, er de ennå ikke halvveis i feiringen av nasjonaldagen.

— Det har vært ganske gøy, men det blir nok gøyere utover dagen. Det blir masse aktivitet i Fyllingsdalen, sier Odin.

Han bør vite hva han snakker om, for begge foreldrene er med på å arrangere festen på Lyshovden skole på ettermiddagen. Ole-Gunnar sitter i korpsets pølse/brus/is-komité, mens Reidun er i kafeteria-komiteen. Reidun er i tillegg klassekontakt for fjerdeklassingene ved skolen, som har ansvaret for å arrangere 17. mai-toget fra skolen.

Mange kveldstimer har gått med til planlegging og dugnad i forkant av feiringen.

— Ville det vært bedre å slippe ansvaret?

— Nei, det ville vært rart når du har tre barn. Da hører det med å være aktiv deltaker. Det er naturlig i vår fase av livet, sier Ole-Gunnar, vel vitende om at det ikke er noen kort fase. Yngstemann Rasmus kan nemlig spille i korpset i ni år til.

- Mer travel enn julaften

Etter spisepausen kjører familien en tur hjemom slik at Ole-Gunnar får luftet hunden. Klokken 15 må familien igjen møte på skolen for å forberede tog og aktiviteter, som de også selv skal delta i. Siden de også skal rydde når alt er ferdig, regner de ikke med å være hjemme før klokken 19. — Hva er mest slitsomt av 17. mai og julen?

— Det er vanskelig spørsmål. Begge kommer brått på, og vi oppdager alltid noe som må gjøres i siste liten. Men selve 17. mai er nok mer travel enn julaften, sier Reidun.

06.55: Man må begynne tidlig hvis man skal lage frokost til 80 personer. Det gjør Reidun Budal (fra høyre), Silje Sæthre(9), Henrik Fimreite Børnes (10) og Hilde Hagenes Christensen.

07.20: Odin (14), Adrian (16) og Rasmus Budal Søgnen (9) er klare til avmarsj, og Ole-Gunnar Søgnen sjekker at de er i rute.

07.35: Ingen vits å gå med instrumenter uten å spille «Gammel jægermarsj».

11.20: Rasmus Budal Søgnen viste vei for Lyshovden skoles musikkorps i Flaggtoget.

12.40: Spisepause på jobben til pappa. Fra venstre: Rasmus Budal Søgnen, Reidun Budal, Maria Ree Strandenes (11) og Ole-Gunnar Søgnen.