Ekteparet Marit og Sylfest Sæbø er begynt på sin 47. og siste sesong som vertskap på Sandhaug Turisthytte ved Nordmannslågen, midt i hjerte av Hardangervidda. Da overlater de til andre å styre en av de mest besøkte hyttene til Den Norske Turistforening (DNT) på Vidda.

Sandhaug har en lang historie som hytte for fjellfolk. Den første turisthytten var det Sylfest Kvammen fra Eidfjord som bygget. Senere er hytten flyttet litt lenger nord og er flere ganger blitt påbygget og ombygd. I 1979 startet et omfattende ombyggings— og moderniseringsarbeid som ble ferdig i 1982 med 82 senger. Belegget har helt siden 1945 frem til i dag ligget jevnt mellom 2500 og 3000 gjester pr. år.

Kongens fortjenstmedalje

Far til Sylfest, Lars Sæbø, var bestyrer fra 1956 til 1958, da Marit og Sylfest overtok ansvaret. Ved siden av den krevende jobben som bestyrere, har ekteparet drevet gårdsbruk i Øvre Eidfjord der sau har vært hovedproduksjon. Gården er nå overdratt til yngstesønnen Einar.

Sylfest fyller 70 år langfredag. Dagen feires selvsagt på Sandhaug. I 1999 ble Marit og Sylfest tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin virksomhet som bestyrere.

— Det må ha vært stritt både å drive gård i Eidfjord og turisthytte langt inne på Hardangervidda i alle disse årene?

— Ja, men det har vært noen utrolig spennende og givende år. Vi har møtt mange trivelige mennesker. Men stritt kunne det bli, særlig de første årene. Da var både driften av kjøkkenet og transporten av alt nødvendig mat og utstyr inn her mye mer tungvint enn i dag, sier de.

Kullfyrt komfyr

— Mange år hadde vi en ansatt som bare hadde i oppgave å koke og vaske sengetøy, forteller Marit.

— Det var ikke alltid lett å få klesvasken tørr. Alt vannet turistene trengte for å vaske seg, varmtvannet til vasking av klær og oppvask, måtte varmes opp med ved. Komfyrene var kullfyrt. Når jeg sto i timevis og stekte eller kokte middag, ble det så varmt, at jeg måtte ha ullstillongs innerst mot huden for å unngå å få vannblemmer og brannsår på lårene. Tidligere sto jeg timevis med tre-fire stekepanner samtidig på komfyren og stekte 1000 kjøttkaker. Nå har jeg et kombinert damp- og gass-skap som kan steke en porsjon med 280 kjøttkaker i slengen i løpet av 15 minutter, forteller Marit.

— I 1979 fikk vi oljedrevet strømaggregat. Overgang til elektrisk drevet kjøkkenutstyr var et stort fremskritt. Blant annet fikk vi da muligheten til å fryse ned mat. Dermed kunne vi lage store porsjoner middag og brødvarer og fryse dem ned. Vi fikk vaskemaskin til oppvasken og mikser til å lage brøddeigen, forteller Marit.

Har bakt 70000 brød

Det er blitt mange brødbakster for Marit i disse 47 årene. Hun forteller at hun et år noterte ned hvor mange brød hun bakte i løpet av et år.

— Jeg bakte 1500 brød det året. Det skulle tilsi rundt 70.500 brød i de 47 årene jeg har vært her. I tillegg har jeg bakt nærmere 380.000 boller og rundstykker, forteller Marit.

Transportbehovet for en stor og godt besøkt turisthytte langt inne i ødemarken, er et kapittel for seg og krever sin mann. All proviant, øl og brus, ved, og ikke minst olje til drift av strømaggregatet må fraktes inn i fjellet. I dag går blir det meste av årets forbruk kjørt inn om vinteren. Frem til siste verdenskrig måtte alt fraktes inn med hest, enten på kløv eller på slede om vinteren. Det var et slit for både to- og firbeinte, forteller Sylfest.

16 timer traktortur

— Etter krigen kjøpte far en weasel sammen med en nabo. Et år etter kjøpte han to weasler til. Senere kom snøskuteren som var en mye raskere transportmåte om vinteren. På sommerføre var traktoren en forbedring i forhold til hestene. De første traktorene var uten servostyring og det røynet på armene å kjøre innover de humpete slepene i fjellet.

— Traktorføreren satt åpent og utsatt for vær og vind. Fra Tinnhølen til Sandhaug bruker en traktor fire timer. Det hendte at jeg hadde dryge turer med frakt av både varer til Sandhaug og kjøttsekker for reinsjegerne: Først fire timer fra Sandhaug til Hansbu, så tilbake til Sandhaug og til Tinnhølen og retur til Sandhaug. En slik rundtur tok 16 timer. Slikt røynet på. Ofte kjørte vi oss fast i myrer og fikk et svare strev med å komme oss løs, sier Sylfest.

I alle år har Marit og Sylfest kvistet løyper for DNT til påske i alle retninger ut fra Sandhaug.

Møter greie folk

— Det er langt fra noen 9 til 16-jobb dere har hatt alle disse årene. Har det vært verd slitet?

— Å ja, sier Marit og Sylfest overbevisende i kor.

— I en slik virksomhet kommer du i kontakt med mange hyggelige mennesker. Folk som går i fjellet er stort sett bare greie, sier de.

— Arbeidet har forandret seg mye?

— Kolossalt. I dag har vi en god arbeidsplass med alle slags moderne hjelpemidler. Slik var det så visst ikke de første årene vi drev Sandhaug. Nå har vi fryser og kan lagre kjøtt og ferdiglagte middager og pålegg for lang tids forbruk. I begynnelsen av vår bestyrertid måtte vi fryse kjøtt ned i blokker hjemme i Eidfjord. Så plasserte vi blokkene i kjelleren på Sandhaug. Etter en tid smeltet isen, og da måtte vi marinere kjøttet for at det ikke skulle bli bedervet, sier Marit.

Begge er reinsjegere

— Vannforsyningen er også blitt mye bedre og enklere, forteller Sylfest.

— Før måtte vi hente vann i Nordmannslågen og kjøre det med weasel opp til turisthytten. Deretter måtte vi bære vannet i bøtter inn i huset. Etter at vi fikk elektrisitet, ble det lettere å pumpe vann opp i en tank på loftet. Nå har vi foretatt grunnboring etter vannet og pumper det opp fra 40 meters dyp, sier Sylfest.

Med årene har arbeidsplassen deres fått flere hjelpemidler som har lettet arbeidet betraktelig. Men følgen har vært at det er færre ansatte. Det fører til at de blir vanskeligere å gå fra for å gjøre andre ting mens de er i fjellet. Dette er en av grunnene til at Marit og Sylfest ikke lenger ser seg tid til å gå på reinjakt slik de har gjort i flere tiår.

Gjør som trekkfuglene

— Hva gjør dere med alt bosset?

— Alt brennbart boss går til gjenbruk. Det brennes og varmer opp vann til sentralvarme og varmt vann. Matavfall går til de to hestene våre. Tomflasker og bokser samles opp og blir kjørt til bossanlegg i Eidfjord etter sesongen, sier han.

Driften på Sandhaug Turisthytte er delt i to sesonger: Påskesesongen - som allerede er godt i gang - varer i tre uker. Sommersesongen varer fra Sankthans til i slutten av september.

Marit og Sylfest er nå nettopp kommet tilbake til snøen på Hardangervidda fra varmen i Syden. I mange år leide de hus på Kanariøyene før de for noen år siden kjøpte seg eget hus.

Nå er Marit og Sylfest som trekkfuglene: I slutten av oktober flytter de til varmere strøk og blir der til jul. På nyåret reiser de sørover igjen og blir der til påskesesongen på Hardangervidda.

VERTSKAP MED STIL: Marit og Sylfest Sæbø gir seg som bestyrere av Sandhaug Turisthytte etter denne sesongen. Marit skal forresten åpne Bjoreidalen Turisthytte i påsken og servere dagsturister fra Sysendalen og Dyranut. Turisthytten har vært stengt i flere år, men er et populært mål for dagsturister ennå. <p/> TOR HØVIK (foto)