Høyre har snudd i døren, og går nå mot at Bergen kommune skal utrede byarenaprosjektet. Begrunnelsen er kommunens elendige økonomi. Men gjennom å droppe denne utredningen, undergraver kommunen en av sine viktigste oppgaver. For i tillegg til å levere tjenester til innbyggerne i form av skole og helse, skal kommunen ha et ansvar for den overordnete utviklingen av byen vår. Byarenaprosjektet kunne blitt et eksempel på hvordan kommunen og næringslivet kan samarbeide om byutvikling. Men hopper kommunen av byarenaprosjektet nå, signaliserer den også at den ikke har interesse for, eller kapasitet til, denne typen samarbeid i fremtiden.

Mer enn Brann

Det er absolutt ingen tvil om at Bergen kommune har dårlig råd. Det står elendig til med finansene, og det dukker opp nye, mørke overraskelser hver uke. Kuttdebatten i høst har blottlagt en kommuneøkonomi med en dyster fremtid. Det snakkes om 15-20 år i spareland, og det er få økonomiske lyspunkt å se frem til.

Midt oppe i en slik situasjon virker det råflott å koste på seg en utredning om ny byarena. Det er også fristende å spørre hvorfor kommunen skal engasjere seg så sterkt i fotballklubben Branns ve og vel. Klubben burde strengt tatt kunne klare seg selv. Og det bør den. Men dette handler om mye mer enn en ny arena for Brann.

Store ringvirkninger

Byarenaprosjektet handler først og fremst om byutvikling. Utgangspunktet for tanken om en byarena var idéen om at Branns behov for en ny stadion kunne kombineres med byutvikling. Prosjektene som har vokst frem etter at Strøm-Erichsen inviterte næringslivet til dugnad om saken, bærer preg av ønsket om å integrere en ny arena i byen på en måte som bidrar til utvikling. Næringslivet ser mulighetene for et samspill mellom en større arena og annen næringsaktivitet.

Det betyr at prosjektene er mer omfattende enn bygging av en vanlig fotballarena skulle tilsi. Byggingen av en slik arena må ses i sammenheng med trafikkbildet i byen og med kollektivtrafikktraseer. Bomiljø påvirkes, og andre utbyggingsplaner i byen påvirkes. Slike prosjekter kommer ikke i gang uten utredninger der muligheter og konsekvenser kartlegges. Det er i utbyggernes interesse, der i omgivelsenes interesse, og det er ikke minst i kommunens interesse.

Det er betryggende for både kommunen og utbyggerne å avstemme sine planer og ønsker så tidlig som mulig i prosessen, slik at ingen kaster bort millioner av kroner på ideer og tankerekker som uansett aldri kan bli noe av. Derfor er det naturlig at kommunen, når den har signalisert et ønske om en ny arena, deltar i slike utredninger. Det betyr ikke at en byarena er et kommunalt prosjekt. Det betyr at kommunen tar sitt ansvar som byutvikler alvorlig.

Trenger inntekter

Utredninger koster mellom 300.000-500.000 kroner i dette tilfellet — og det kan selvsagt skremme kommunepolitikere med pengeøksen hengende over hodet. Det finnes nok av klasserom og sykehjem som godt kunne trenge slike summer. Og visst er omsorgen for byens innbyggere kommunens viktigste oppgave. Men kommunen er mer enn det, og den skal være mer enn det.

Kommunen skal ikke bare sørge for at kommunens inntekter blir fordelt rundt til alle som trenger det. Kommunen skal også sørge for at det siver mer inntekter inn i bykassen. Det betyr at kommunen må legge til rette for at det kan skapes verdier i byen. Byarenaprosjektet har - så langt - vært et eksempel på hvordan kommunen kan engasjere seg for å bidra til nettopp det. Kommunen bidrar i utredningsfasen, men overlater ansvaret for finansiering og utbygging til private som mener de kan tjene penger på prosjektet. Dette skal selvsagt ikke skje hver gang noen får en sprek idé. Men det bør skje når kommunen selv initierer et prosjekt, eller når prosjektet får store konsekvenser for byen for øvrig.

Passivt og visjonsløst

Bergen er ikke kjent for å få til denne typen samarbeid mellom kommune og næringsliv. Bergen er ikke engang kjent for å få til spesielt mye nyskapende i det hele tatt. Høyre er et av de partiene som har brukt mest energi på å kritisere kommunen for passivitet i den sammenhengen. Dermed er det så besynderlig når det er nettopp Høyre som nå har snudd helt i døren i forhold til byarenaprosjektet. Slik det ser ut nå, får partiet også flertallet i bystyret med seg mot at kommunen skal delta i utredningen. Det er et sterkt signal til et næringsliv som for en gangs skyld har dratt i samme retning, og som tok kommunens invitasjon til samarbeid alvorlig.

Byarenaprosjektet kunne blitt et brudd med en hver-mann-for-seg-tradisjon som bare virker hemmende på byens utvikling. Det ble det ikke, men det bruddet må komme. Byutvikling kan ikke foregå, og skal ikke foregå, uten kommunens medvirkning. Men vi må også venne oss til at byutvikling heller ikke kan foregå uten private krefters medvirkning. Kommunen har verken mulighet eller ansvar for å bidra med penger til prosjektene, men kommunen må bidra under planleggingen.

Bergen står foran mange tunge, økonomiske år. I panikken er det lett å kutte i alt som ikke synes i form av tjenester. Men det betyr at det kuttes i planer som på lengre sikt kan gi byen økt aktivitet, og dermed inntekter. Det er de inntektene som skal gjøre kommunen i stand til å tilby flere tjenester i fremtiden.

Det er trist hvis Bergen kommune reduserer seg selv til et passivt, visjonsløst, og byråkratisk dyr, som begrenser aktiviteten sin til å fordele en pott med stadig knappere midler.

TRINE EILERTSEN