Av Karsten Arne Krossnes

Ytringen ble formulert helt uten forhåndskjennskap til nevnte representant. Siden den gang har jeg imidlertid truffet representanten gjennom et intervju med bilde over to sider i Bergensavisen. Bildet viser en ung, velkledd politiker uten synlige lyter.

I intervjuet uttrykker han bekymring over de vansker som kan oppstå som følge av innvandring, og informerer samtidig om at han står på Fremskrittspartiets program i innvandringsspørsmål. Som kjent har dette partiet en svært restriktiv holdning til innvandring, og talsmenn for partiet benytter gjerne anledningen til å henlede folks oppmerksomhet på alle de kostnader og problemer fellesskapet belastes med som følge av «ukontrollert innvandring».

Som lokalpolitiker vil Schjenken ha lest rådmannens kommentarer i forslaget til budsjett for år 2000. Av disse kommentarene fremgår det at rådmannen er alvorlig bekymret for kommunens mulighet til å gi byens eldre et tilstrekkelig tilbud når det gjelder omsorgstjenester i årene framover, og dette av to grunner.

Den ene grunnen er velkjent og evig aktuell, det er mangelen på kommunale midler. Det spørsmålet skal jeg la ligge her.

Den andre grunnen er at rådmannen forventer økende mangel på arbeidskraft i årene fremover, det vil si tilgang på de hender som trengs for å kunne yte disse tjenestene. Han ser ingen annen løsning på dette problemet enn at Bergen kommune aktivt arbeider for økt arbeidsinnvandring.

Av en politiker som er valgt til å ivareta innbyggernes interesser forventer jeg at han anstrenger seg for å se ting i sammenheng.

Når Knut Vidar Schjenken den ene dagen argumenterer for å opprettholde driften av et eldresenter, ønsker han med dette antagelig å ivareta eldres interesser. Det er beundringsverdig.

Men da er det lite fornuftig at han tre dager seinere argumenterer for en politikk som, dersom den gjennomføres i praksis, vil begrense kommunens evne til å gi de samme innbyggerne de omsorgstjenestene de trenger.