• Trafikkløsningene har ikke vært helt vellykket. * Utbyggingen av skoler ble ikke bra nok. * Gangveiene ligger for langt fra bilveiene. * Boligbebyggelsen får godkjent karakter.

Slik oppsummerer arkitekt Sigmunn Næsse sine tanker om utbyggingen av Bønes, i et intervju i lokalavisen Sydvesten.

Bønes-prosjektet ble ikke helt vellykket på alle områder, mener han.

Som ansatt i A/S Viak var Næsse i sin tid aktivt med i planleggingen av det som skulle bli den nye bydelen mellom Fyllingsdalen og Nordåsvannet. Disposisjonsplanen lå ferdig allerede i 1968, men det var først på begynnelsen av 1980-tallet at utbyggingen «tok av».

Næsse røper at han var motstander av at veien mellom Bønes og Fyllingsdalen over Bråtet skulle åpnes for andre kjøretøyer enn busser.

— At den forbindelsen ble åpnet for daglig trafikk er en avgjørelse som jeg mener kan diskuteres, sier Næsse.

Planen var nemlig å begrense gjennomgangstrafikken på Bønes og heller lage en ring av trafikk langs hovedveiene.

Bommet på gangveiene

Heller ikke systemet av gangveier er han fornøyd med.

— Gangveier finnes de fleste steder, men de ligger for langt unna bilveiene, og er ikke så lette å finne. Jeg vil si at vi bommet på dette med å lage et funksjonelt veinett til de gående, sier Næsse.

Fordi gangveiene ligger for langt vekke fra bilveiene, er det oppstått behov for fortau - noe som bare finnes enkelte steder.

Minst fornøyd er Næsse med skoleutbyggingen.

— Jeg synes skolene er den sørgeligste saken på hele Bønes, sier han til Sydvesten. Opprinnelig ble det planlagt tre skoler i området, men disse ble ikke bygget.

— Terrenget på Bønes er knauser og myrsøkk. Vi hadde to tilfeller der kommunen og fylket kom frem til at de skoletomtene som var lagt ut, ikke var brukbare. Det gjaldt blant annet den tomten der Bøneshallen ligger i dag. Om denne tomten ble det sagt at den var for våt.

— Skoletomten som var lagt ut på toppen av Bråtet ble også karakterisert som uegnet, forteller Næsse.

Selv mener han at det hadde vært fullt mulig å bygge på begge disse tomtene. Da kunne man etter hans mening unngått de problemene som oppsto da man skulle bygge Fjellsdalen skole, og måtte grave seg innover i fjellet.

Og Bønes kunne hatt sin egen ungdomsskole, mener Næsse.

Bebyggelsen bra

Boligbebyggelsen får godkjent karakter. Han synes imidlertid at for mange foreldre kjører barn til skolen. Men bebyggelsen er stort sett blitt slik han ønsket den skulle bli, sier han.

Næsse har bodd på Bønes siden 1961 og bor der den dag i dag. Han forteller at både han og familien i en periode risikerte å bli stoppet på veien og skjelt ut av folk som syntes at det ble bygget for tett.

— Men bor du i et område du selv ikke eier, må du finne deg i at samfunnet bruker området, sier han.

TRAFIKKFELLER: Veien fra Bønes over Bråtet til Fyllingsdalen er full av trafikkfeller. Verst er det med de mange fotgjengerfeltene – hver dag krysser hundrevis av barn veien på steder der det både er uoversiktlig og dårlig sikret, som her på Bønestoppen.
FOTO: ØRJAN DEISZ