Spørsmålet kan reises etter at en Sintef-rapport beskriver en grufull tilstand på de store betongdammene i den norske fjellheimen, flere av dem ti-talls meter høye; de fleste bygget i tøff, nesten ufremkommelig fjellnatur.

Smekkfulle

Bak smekkfulle kraftverks-dammer er vanntrykket stort, fra vannet som sprenger og. trykker mot dammen. Nedenfor ligger elveløpet, — og bygdene, blant annet svært mange steder på Vestlandet.

— Skadene er størst på betongdammer fra 1950- og 60-tallet sier forsker Viggo Jensen i Sintef.

Han beskriver i NTNF/Sintef sin internavis Gjeming følgende nåsituasjon:

— Undersøkelsen viser at det må gjøres omfattende ombygginger på åtte prosent av dammene i løpet av nær framtid.

Sikkerheten tvilsom

Dette betyr altså at nær en av ti dammer kan være en sikkerhetsrisiko, og kan bryte sammen ved ekstreme påkjenninger fra naturkrefter, for eksempel i et voldsomt uvær med store nedbørsmengder, og overløp av vann på damtoppen og på begge sidene av damanlegget.

— Jeg mener at rapporten gir en representativ beskrivelse av tilstanden på damanleggene i Norge, sier Sintef-forsker Jensen.

Kostnadene med å reparere forfallet beløper seg ifølge Sintef til flere milliarder kroner. Noen dammer er i en svært dårlig forfatning, og mangler i tillegg nok høyde. De "må rives eller bygges på", heter det i Sintef-rapporten.

Bakgrunnen for forfallet på dammene, der det altså lagres millioner av kubikkmeter vann, er mangelfullt vedlikehold over flere tiår. Bransjen selv har tidligere innrømmet, i en reportasje i egen internavis, at de tøyer sikkerheten ved kraftanlegg så langt som mulig før penger brukes på vedlikehold av enkeltdeler på anleggene.