Jeg tror svaret er ja. Det handler om mye mer enn noen fly som stupte inn i bygninger. Dette var godt planlagt og for oss som arbeider med beredskap er det ingen stor overraskelse at det får store økonomiske konsekvenser i konkurser, aksjefall og frykt for å bruke penger. Dette er det vi snakker om hele tiden. Beredskap. Dette kalles økonomisk beredskap. Terrorhandlinger er verre enn ulykker og katastrofer. Når de to siste inntreffer, så vil man også se fall i aksjekurser, men det er ofte forbigående fordi man ser at det er en tilfeldig ulykke. Det kan slå kraftig ut for det selskapet som er rammet om de ikke har tatt sikkerheten på alvor.

Se hva som skjedde med HSD og med NSB rett etter ulykkene på Åsta og med «Sleipner». Kundene forsvant, men etter en stund så tar det seg opp igjen. Da gjelder det å ha en økonomisk beredskap på plass.

Når det gjelder terrorisme, er det langt mer komplisert. Det går ikke over. Frykten vil alltid være der. Det er det som er terroristens våpen. Frykt. Om de med jevne mellomrom klarer å spre frykt på langt mindre dramatiske måter enn i USA, så opprettholder de sin økonomiske terror og som igjen forårsaker store problemer langt fra opprinnelsesstedet.

Kommunene sliter i dag med dårlig økonomi og reagerer på at de nå får ekstra utgifter. Det er lett å se at det ikke er hyggelig å få slike ekstraregninger. Det er også lett å se hvor dårlig norske kommuner er til å tenke beredskap.

Store deler av Norge har en elendig kommuneberedskap. Det gambles med innbyggernes sikkerhet og liv. Myndighetene har ikke eller vil ikke sette inn krefter på å rette det opp. Fylkesmannen har ingen sanksjonsmulighet på dette feltet. Dermed så utsettes beredskapsplaner, krisehåndtering og øvelser til en annen gang. Det finnes ikke penger og vilje til å lage gode beredskapsplaner som kan sikre innbyggerne i kommunen.

Jeg er overbevist om at noen får føle dette skarpt på kroppen. Det vil være særdeles viktig nå fremover å ha en god beredskap sett i forhold til mange felt. Jeg kan ikke forstå at solide politikere og kommuneledere tør å gamble med folks liv og sikkerhet. Jeg er i hvert fall sikker på at de vil bli stilt ansvarlig om ulykken skjer, om ikke annet så i mediene.

Mediene er blitt flinke til å følge opp ulykker og hendelser. Ikke bare å dekke ulykken, men også å gå bakover for å se hva som er gjort for å forebygge. Da vil de finne brev fra fylkesmannen som sier noe om manglende planer og øvelser.

Næringslivet slipper heller ikke unna. På samme måte så er sikkerheten og beredskapsplanene dårlige her. Noen store selskaper innenfor transport og i oljebransjen er flinke, men også her er det mangler og nestenulykker som ikke blir kjent.

Sårbarhetsutvalget sa mye om dette. Når blir det fulgt opp? Når blir dette dokumentet noe mer enn et papir?

Jeg kjenner til områder i Norge som det er direkte farlig å ferdes i. Det er ingen sikkerhet. Det er ingen beredskapsplaner og det er små muligheter for at du blir reddet dersom det oppstår en ulykke. Det er et tidsspørsmål når den skjer. Flere ganger har det vært nestenulykker og ulykker uten at personer ble alvorlig skadet. Det vil være kommunen som blir eier av ulykken sammen med eier av utstyr og materiell. Politiet må gjøre jobben og jobbe under forhold som blir svært vanskelig når de ikke har samarbeidspartnere som tenker beredskap. Det samme vil brannvesenet på disse stedene. Det er ikke min oppgave å offentliggjøre disse stedene, listen ville for øvrig bli lang. Peker likevel på det i håp om at de ansvarlige vil gjøre noe med det. Da Dørum satt som justisminister, ble det litt fart i beredskapstenkningen her i landet. I så måte er det å håpe at han blir den neste justisministeren, og at dette tema fortsatt står på hans agenda.

Nå svirrer vi rundt og er redde for terrorangrep. Vi skjerper beredskapen nasjonalt. Det er bra, men det er trolig mye større sjanse for at vi får en transportulykke, en sykehjemsbrann eller et stort snøskred som rammer oss. Når vi likevel skal være oppmerksomme på terroren, så tror jeg at det i første rekke ikke rammer Norge direkte, men kanskje indirekte. Det vil også være alvorlig for landet. Slike indirekte hendelser kan være matmangel, oljerasjonering, smitte, sykdommer, epidemier, sabotasjer, økonomisk sammenbrudd, IT-sammenbrudd, kommunikasjonssvikt, flyktningstrømmer, religionskonflikter, fremmedhat, frykt og flere tilfeller av psykiske reaksjoner av alvorlig art. Redde barn med mer. Vi kan bli med i en krig direkte eller indirekte der norske soldater kan miste livet. Politikerne liker ikke å snakke om det. Det er likevel sannheten. Vi er med i NATO, og det innebærer en risiko for at norske soldater mister livet på vegne av andre land.

Dette er også beredskap.

Jeg skal på ingen måte oppfordre til hamstring, men kanskje hadde det ikke vært så dumt å ha et lite beredskapslager hjemme slik vi hadde det før. Noen bokser ekstra hermetikk, litt stearinlys, fyrstikker, litt tørr ved, batterier, lysutstyr, ja kort sagt en liten beredskapspakke i hjemmet. Da har du i hvert fall en personlig beredskap som kan hjelpe deg i en vanskelig situasjon. De fleste tror beredskap er dyrt ý da er det viktig å se på hva en ulykke koster.

Av Kjell Løvik, Nordisk Beredskap