På et møte i vår i N.P.F. kom mangeårige eldrerådsrepresentant Martin Andersen inn på at skulle man velge representanter i styrer, råd og utvalg må de være uredde personer og folk med pågangsmot. Det er nemlig alminnelig kjent at pensjonister blir behandlet som salderingsposter.

Vi har hørt i en rekke valgdebatter hvor bra alt skulle bli. Valget var så vidt over så var det den grå hverdagen igjen. Det tilbakevendende spørsmål er hvor man skal ta pengene fra. Det er nok å minne om det skuespillet som fant sted på Stortinget da pensjonene våre skulle justeres. Hvem har ikke hørt om eldremilliardene og hva vi koster samfunnet? På samme tid ble det bevilget en milliard ekstra til asylsøkerne og flere milliarder til krigføringen i Afghanistan. Det forteller oss at vi som har vært med på å bygge opp dette landet etter krigen, stiller i bakerste rekke.

De nakne fakta er at iflg. seriøse utredninger foretatt av Norsk Pensjonistforbund vil de store taperne bli de yrkesaktive som har hatt en normalinntekt, de vil tape ca. 40.000-50.000 pr. år i pensjon. Det er også mange andre aspekter ved å bli eldre og pensjonist. Hvem er det som står i årelange køer for hofteproteser og liknende? Hvem er det som står i kø for omsorgsbolig og sykehjemsplass? Hvem er det som må gå til nattero kl. 16 om dagen, full av piller, pga. innsparinger og liten bemanning? Hvem er det som får for lite tilsyn pga. nedskjæringer i hjemmehjelp? Det er disse nedverdigende forhold vi må sette på dagsordenen, ellers har vi tapt kampen for de eldres rettigheter.

Som konklusjon på denne frimodige ytring fremmes følgende forslag. 1) Alle eldre og pensjonister skal ha samme rettigheter til juridisk bistand som kriminelle og asylsøkere når det begås urett mot dem. 2) Alle eldre skal ha krav på feriepenger av pensjonen sin. 3) Ta henstillingen fra forfatteren Kjell Aukrust alvorlig og søk om asyl her i landet.

Takk for oppmerksomheten.

B. H. BERGE,PENSJONIST