Dette er jeg for øvrig helt enig med henne i. Arbeiderpartiet er imot bruk av anbud på kjerneområder som skole, helse og omsorg.

Når det gjelder «Ny kjøkkenstruktur» i Bergen, har jeg vært helt klar på hva jeg har ment om denne reformen hele veien. Jeg ser ikke den store besparelsen det er snakk om ved innføring av ny kjøkkenstruktur.

I Bergenhus bydelsstyre stemte jeg imot reformen og i Arbeiderpartiet sitt komitégruppemøte for helse og sosial stemte jeg også imot da komitégruppen behandlet saken.

I Arbeiderpartiets komitégruppe er vi delt i spørsmålet om ny kjøkkenstruktur. Derfor valgte vår bystyregruppe å behandle saken, og det var bred enighet om å støtte byrådets innstilling. Kun undertegnede var imot denne behandlingen, men jeg og resten av komitéen ble bundet opp til å stemme for byrådets innstilling når reformen skulle behandles i komitémøte 28. februar.

På bakgrunn av dette valgte jeg å melde forfall til komitémøte 28. februar for ikke å stemme for en reform som jeg er helt imot. Jeg finner det urimelig at vi som er imot reformen blir hengt ut som tvilere, og at disse «glimrer med sitt fravær når politiske avgjørelser i saken skal tas».

Mat er og skal være en kulturopplevelse, også for de eldre, enten de måtte bo hjemme eller på institusjon.

Kamp for de eldre har satt søkelyset på en del byer som har prøvd denne matreformen, men som nå har gått tilbake til vanlig matproduksjon på institusjonene. Det handler om å bry seg.

Min oppriktige mening er at det fortsatt bør være kjøkken på institusjonene som tilbereder all maten for beboerne. Her støtter jeg helt opp under Berit Moldeklev, ansatt ved Frieda Fasmers Minne, som spør: «Hva er et hjem uten kjøkken?»

Irene Skarsten, fraksjonsleder for Arbeiderpartiets komité for helse og sosial