Av Bjørn Ove Jansen,

leder i Grønn hverdag — Miljøheimevernet

Forlaget har tatt selvkritikk på at ungene ikke får noe informasjon om hva de skal gjøre med avfallet etterpå. Så langt er det greit nok.

Ingen stor sak, vil vel mange mene. Men saken hører hjemme i et større bilde. Dersom du noen gang har forsøkt å få levere utgåtte sparepærer eller lysstoffrør i dagligvarebutikken, vet du hva dette egentlig handler om.

«Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter» pålegger alle som selger slike produkter å ta imot avfallet når produktet ikke virker lenger. Når dagligvarekjeder og kiosker selger Donald, med et elektronisk produkt, er de også pålagt å ta imot for søppelet og få det levert på riktig sted. Dette ansvaret har kjedene lenge forsøkt å snike seg unna. Derfor er det typisk at Norgesgruppen i dette tilfellet fikk kalde føtter og ba Bladcentralen, og forlaget Egmont, om å ta ansvar for det elektroniske avfallet etter «fingermonsteret».

Når vi tok opp saken, var det også for å vise at også dagligvarebransjen selger elektroniske artikler, og dermed er de pålagt å ta imot elektronisk avfall «innenfor samme produktspekter som forhandleren omsetter». Det vil si: Selger Kiwi slike Donald-duppeditter, må de ta imot tilsvarende duppeditter. Dersom Kiwi selger sparepærer og lysstoffrør, skal vi forbrukere kunne ta med brukte pærer og rør tilbake til butikken. Så skal de ha en ordning som sørger for at avfallet blir tatt hånd om på forsvarlig måte.

Vi gjorde tidligere i år en undersøkelse som viste at halvparten av butikkene nektet å ta imot såkalt EE-avfall, selv om de har plikt til å gjøre det. Dagligvarebransjen har sabotert hele ordningen. Det bør de ikke få lov til å fortsette med.