Jeg hadde hørt at forestillingen tok i bruk ekstreme virkemidler og ville av den grunn valgt å styre unna den, dersom jeg hadde måttet kjøpe billett.

Jeg vurderte lenge om jeg ville se den fordi jeg føler at bruk av sjokkerende effekter ofte skaper sensasjon rundt og blest om forestillinger på en lettvint måte. Teatergruppen skulle ha en levende geit på scenen. "Billige triks", tenkte jeg.

Imidlertid var åpningsscenen med geiten harmløs. Mer ubehagelig ble det da en ca. seks år gammel jente ble introdusert. Blant alle de voksne, fullt påkledde skuespillerne, ble den lille jenten, bare iført truse, ubehagelig naken. Da hun like etterpå fikk trædd en hvit strømpe over hode, fremstod hun som en ydmyket fange. Og da en av de mannlige skuespillerne begynte å helle en blodliknende masse over den nakne kroppen hennes, var det på tide for meg å forlate salen. Jeg er overrasket over at ikke flere gjorde det samme.

Etterpå fikk jeg høre av en venninne at den lille jenten hadde smilt og virket lykkelig under applausen. Selvfølgelig! Hun synes sikkert det er artig å spille forestilling!

Men som publikummer og voksen gjorde denne forestillingen meg fryktelig trist. Når vi vet at så veldig mange barn blir utsatt for mishandling, incest og andre former for overgrep. Når vi vet at så mange voksne har det i seg å begå slike overgrep, er det da riktig å eksponere barn på denne måten i kunstens navn? Er det nødvendig? Jeg synes ikke det.

Anette Sture Iversen