Det begynte med at BT tirsdag 19. mars forkynner over seks spalter at «Ekserserhuset råtner på lager», og kledning, gulv og tak skal alt være gått tapt. Som kilde for disse bedrøvelige nyheter er oppgitt Stiftelsen Tellevik kystfort, som igjen skal ha fått opplysningene i møte med oss. Vi kan gjensidig bekrefte at ingen av oss har verken sagt eller ment noe slikt. Det ville i så fall ha vært en usannhet, og hva skulle vi i så fall ha å vinne på det? Heldigvis hadde vi ganske nylig gjennomført en inspeksjon av det nye lagringsstedet på Hanøytangen, der samtlige materialer er fullt forsvarlig lagret etter våre instrukser. Naturlig nok er de ennå noe nedfuktet etter riving i en regnvåt sommer og en ikke fullt så bra mellomlagring. At de får ligge der de er og tørke sommeren over, vil bare være en fordel. Helst burde det da bli sommer igjen før en gjenreisning starter.

Ekserserhuset var en gammel bygning som hadde stått lenge uten eller med mangelfullt vedlikehold. En del materialer var derfor råteskadet før rivingen. Det som var for dårlig til å gjenbrukes, ble kassert, bortsett fra bearbeidete deler som kan tjene som mal for nye. Dette er vanlig prosedyre ved flytting av gamle bygninger. Svinnprosenten her har neppe vært større enn vanlig.

Når det gjelder nedtakingen av bygningen, så ble beslutningen tatt med Riksantikvarens medvirkning, i et møte på Riksantikvarens kontor. Forutsetningene var at eier skulle sørge for fagmessig nedtaking og merking og forsvarlig lagring og at partene skulle arbeide for å finne en brukbar tomt i tråd med Riksantikvarens opprinnelige forutsetninger — fortrinnsvis i nærheten av Engen. Den første forutsetningen er nå oppfylt - den andre ikke. Her må Bergen kommune som reguleringsmyndighet sies å ha både de største moralske forpliktelser og de beste forutsetninger. Det var også kommunen som satte foten ned for alternativet Nøstetorget, som oppfylte Riksantikvarens opprinnelige forutsetning, selv om det ikke var ideelt. Etter det var det at tanken om en mulig plassering i Bergenhus-området, spontant dukket opp i hodet til flere interesserte. Ikke fordi man manglet respekt for festningens status, verken som militært område eller som autentisk nasjonalt kulturminne, men fordi man tvert imot mente at Ekserserhuset gjennom sin opprinnelse og sin historie kunne berike både den militærhistoriske og den kulturelle siden.

Huset ble reist i 1820-21 for garnisonen i Bergen, på initiativ av kommandanten på Bergenhus og under ledelse av sjefen for ingeniørkorpset. Tomten på Engen ble valgt som den mest sentrale, etter at alternativene Bergenhus og Klosterhaugen hadde vært vurdert. Det kunne altså ha kommet til å bli stående på Bergenhus. Den sentrale beliggenheten må allikevel ha medvirket til at huset ble leiet ut til kulturarrangementer og sivile organisasjoner når ikke militæretaten selv hadde bruk for det. Blant annet hadde Bergens Arbeiderforening sine møter her i 1850-årene. At også Borgervæbningen ekserserte i huset, var en naturlig bifunksjon, siden de også holdt sine øvelser på Engen.

Når Forsvarsdepartementet så sterkt har understreket den kulturelle funksjon for de nasjonale festningsverkene i fremtiden, kunne det synes naturlig at Forsvaret hadde sett og tatt den utfordring og de muligheter som ligger her, særlig når de skulle slippe å betale noe for det. Hvis Bergen kommune hadde gått inn for saken, kunne den kanskje ha fått et annet utfall.

Det Bergen kommune har gjort, er å gripe anledningen til å kvitte seg med et brysomt problem og samtidig imøtekomme en intens lobbyvirksomhet fra de ellers høyt fortjente entusiastene på Tellevik kystfort.

Hvorfor er så ikke plasseringen her bra nok?

Tellevik er et tysk kystfort fra annen verdenskrig. Selv om dette gir en viss militær tilknytning, ville Ekserserhuset allikevel være en anakronisme i denne sammenhengen. Og det ville være temmelig fjernt fra dets kulturelle tradisjoner. (Dermed ikke sagt at fortets nåværende venner ikke utfører en kulturoppgave. Men de ville være bedre tjent med en tyskerbrakke.) Her vil huset dessuten bli liggende kloss opp i Nordhordlandsbrua - nesten som det tidligere fredete Monclairhuset under Puddefjordsbroen. Helt avgjørende er det at fagfolk som har deltatt i demonteringen og vurdert konstruksjonen, mener at den ikke vil tåle det vindpresset den vil bli utsatt for på et slikt sted. Dette er et forhold som også ble tillagt vekt ved oppføringen av huset på Engen i sin tid.

Ekserserhuset er en bygning - for ikke å si en institusjon - som hører det gamle og sentrale Bergen til. Bygningen har ikke vondt av å ligge i fred og vente på en plass her ennå i noen tid. Det bør ikke bli så lenge som Per Amundsa-gården på Røros, som lå lagret på Norsk Folkemuseum i 48 år før den ble gjenreist på opprinnelig plass. Men også det gikk bra.

Riving og lagring av Ekserserhuset har aldri vært kulturminnevernets ønske. Når det allikevel har skjedd, vil vi være oss vårt ansvar bevisst og i det lengste søke å medvirke til en faglig forsvarlig gjenreisning, i tråd med det oppdrag vi har fått av Riksantikvaren.

Av fylkeskonservator Gerd Bolstad og førsteantikvar Per Jahn Lavik