Psykisk utviklingshemmede Eli Moldstad har tannlegeskrekk. Hun må i narkose for at tannlegen i det hele tatt skal slippe til. Derfor havnet hun i narkosekøen. Ventetiden er 15 måneder.

Fikk smertestillende

— Eg hadde så ilt i tennene, forteller Eli og lar oss under sterk tvil få se det åpne rommet i gommen der den råtne tannen sto.

Smertene var store. Humøret var i perioder på bunn, forteller personalet i boligen. I perioder fikk hun smertestillende tabletter for å klare dagen. Personalet purret uttallige ganger for å få fortgang i behandlingen. Det hjalp litt.

For Eli ble prioritert. Hun sto lenge på førsteplass i køen, men hun slapp likevel ikke til før i november, nesten 11 måneder etter at personalet første gang henvendte seg til fylkestannlegeb.

Medisinsk uforsvarlig

De fleste andre i narkosekøen har ventet 15 måneder på behandling. De fleste er psykisk utviklingshemmede, noen er barn av ressurssvake foreldre. De har akutte tannhelse-problemer, smerter, infeksjoner, dype hull som burde vært reparert straks, eller ødelagte tenner som burde vært trukket ut øyeblikkelig. Dette kommer fram i et brev fylkestannlegen har sendt fylkesrevisjonen.

Når pasientene i narkosekøen endelig kommer frem til behandling, etter mer enn ett år med kroniske smerter og infeksjoner, er tannhelsen langt verre enn da de ble satt på ventelisten.

«Tilstanden på dette området er verken etisk eller medisinsk forsvarlig», skriver fylkestannlege Inge Magnus Bruvik i et brev til fylkesrevisjonen.

Råtne rotrester

Eli liker ikke å snakke om tannproblemene sin. Svarene blir kortere og kortere for hvert spørsmål hun får.

— Eg sovna. Og så var tannen vekk, forteller hun om dagen da plagene var vekke.

Da sto det bare noen råtne rotrester igjen, og et åpent betent sår.

Mor til Eli, Signe Moldstad, er sjokkert over tilstanden.

— Det er så lett å overse disse. Vi andre slipper til hos tannlegen med en gang. Disse må vente. Det handler om forskjellig menneskeverd, sier hun.

— Koster det bare en halv million kroner i året å fjerne køen? spør hun vantro når Bergens Tidende forteller om fylkestannlegens pengeproblemer.

Skrek i årevis

— Jeg synes det er vanvittig at han ikke kan få pengene. Det er veldig mange som ikke kan si fra. Jeg vet om en psykisk utviklingshemmet som skrek i årevis. Så oppdaget personalet tannproblemene. De ble behandlet og skrikingen forsvant.

Mor er snar med å rose personalet i boligen til datteren. De har passet på datteren og stelt med tennene hennes. Det er narkosekøen som er skyld i datterens lidelser

— Nå håper jeg noen kan gjøre noe med prioriteringene. Men det er for gale at vi må i pressen først, sier

Eli er fornøyd. Smertene er borte.

— Men eg tygger ikkje på den sida, forsikrer hun og peker på munnen.

fakta/tannhelsetjenesten

  • Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten under fylkestannlegen skal først og fremst hjelpe barn og ungdom inntil 18 år, eldre på institusjon og psykisk utviklingshemmede.
  • I tillegg har tannhelsetjenesten ansvaret for forebyggende tiltak for hele befolkningen.
  • Tilbudet til de prioriterte gruppene er gratis, det skal være regelmessig og oppsøkende. I dette ligger at de prioriterte gruppene jevnlig skal innkalles til behandling.
  • Ungdom mellom 18 og 20 år får også tilbud om tannbehandling. De må selv dekke 25 prosent av utgiftene.
  • Den offentlige tannhelsetjenesten har til sammen 90 tannklinikker i Hordaland, minst en i hver kommune. Det er ansatt 164 tannleger, 39 tannpleiere og 190 tannhelsesekretærer.
SMERTENE ER VEKKE: Eli Moldstad har fått fjernet tannen og smertene etter 11 måneder i narkosekø. Mor, Signe Moldstad, ber politikerne bevilge den halve millionen som trengs for å fjerne den uverdige køen.
FOTO: BJØRN ERIK LARSEN