Unionen Fagforening har arbeidet mye med dette spørsmålet, og kan ikke være mer enig. Dette er poenget i den debatt som nå pågår i fagbevegelsen. Så hvorfor denne lederen da, mener BT at fagbevegelsen er imot arbeidsinnvandring, fordi overgangsordninger diskuteres som tiltak for å unngå sosial dumping?

Overgangsordning er et av flere mulige tiltak, og på Fellesforbundets nylig avholdte landsmøte, ble dette vedtatt som ett av mange krav til regjeringen for å unngå sosial dumping og ulike konkurransevilkår. Unionen Fagforening tror at foreløpig er et av de beste virkemiddel for å sikre en polakk verdige forhold i Norge å allmenngjøre minstelønn og arbeidstidsbestemmelser i tariffavtalene. Dvs. at allmenngjorte minstebestemmelser blir norsk lov. Men det er også slik at det hersker uenighet i fagbevegelsen om hvorvidt dette er et egnet virkemiddel, og det er bare partene som eier tariffavtalen som kan reise krav om allmenngjøring. Regjeringen har på sin side sagt at de vil vurdere kontroll av lønns— og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Da må det jo være et poeng at det faktisk finnes noe å kontrollere?

Allmenngjøring er altså ikke iverksatt, og det åpner for debatten om overgangsordning. Det betyr videreføring av dagens regelverk overfor arbeidstakere fra de 10 nye EU land. Vi kan beholde hele utlendingsloven med forskrifter i inntil syv år, men vi kan ikke vedta nye regler som er strengere. Det betyr at arbeidstakere fra disse land må søke om arbeidstillatelse, og dette vil gi forskjellsbehandling av en polakk og en spanjol som søker arbeid i Norge. Regjeringen med flere sitt alternativ, er fri flyt av arbeidskraft fra første dag. Men er valget så begrenset?

Det er diskutert for eller imot overgangsordning, men nyanser er ikke drøftet. Vi mener det er mulig å ha en overgangsordning som ivaretar dagens lovbestemmelser om norske lønns- og arbeidsvilkår, samt sikrer polakken et ordentlig sted å bo. Krav til arbeidstillatelse er ikke et ønske fra vår side, da dette kun fører til at polakken settes i et føydalsystem, hvor han ikke tør å ta opp spørsmål om dårlig lønn, bolig eller hva det måtte være. Dersom uverdige forhold avdekkes i arbeids- eller boforhold, er det offentlige svaret deportering. Polakken kan ikke søke annet arbeid, fordi arbeidstillatelsen er bundet til den konkrete arbeidsgiver, og er stemplet inn i passet. Da kan det fortelles til polakken at dersom du snakker med noen om lønn eller hvordan du bor, tar de arbeidstillatelsen og politiet sender deg hjem. Dette er det kun useriøse og kriminelle aktører som tjener på. En endring av denne praksis er uansett påkrevd, for etter 1. mai 2004, finnes det fremdeles en verden utenfor EU.

Debatten handler altså ikke om hvordan polakker skal stenges ute, men hvordan vi skal unngå sosial dumping. Både mediene og andre vil tjene på å nyansere denne debatten.

Av Roger Pilskog, leder, Unionen Fagforening