SILJE S. BØYUM

Når trygghetsalarmen går og pasienten ikke svarer på telefon, rykker hjemmesykepleierne i Bergenhus Pleie— og Omsorg avdeling Sandviken ut i hui og hast. I slike mulige nødssituasjoner teller hvert sekund og de har ikke tid til å lete etter parkering.

Velger ulovlig parkering

— Trygghetsalarmene går av hele tiden, sier sykepleier Kari Carlsen.

— Ja, og da er det bare til å slenge fra seg bilen og legge på sprang, fortsetter kollega og sykepleier Anne Karin Seim. Begge er klare på at pasienten går først. Ifølge muntlige retningslinjer skal de ansatte kjøre kommunal bil til pasienten. Hvis de ikke finner lovlig parkering i nærheten, skal de kjøre tilbake til nærmeste lovlige parkeringsplass, ringe etter taxi og så rykke ut.

— Dette er urealistisk og har aldri skjedd. Vi fortsetter å parkere ulovlig når vi føler dette er nødvendig, sier Seim.

— Tryggheten som alarmen gir er veldig viktig, sier modist og butikkeier Bergliot «Bella» Vassdal (82). Hun brukte trygghetsalarmen bare for noen dager siden da hun trengte akutt hjelp. - Hjelpen kom raskt fordi de parkerte ulovlig, sier Bella, som bor i Steinkjellergaten hvor det er svært vanskelig å finne parkering.

Misforståelse

— Det hele må bero på en misforståelse, sier saksbehandler hos Bergen Parkeringsselskap, Børge Vadset. Han stiller seg uforstående til bøtene.

— Det er jo klart at ved utrykning på trygghetsalarmer dreier det seg om nødstilfeller. Hvis vi har gjort en feil her ønsker vi en tilbakemelding for å rette på dette, sier Vadset.

Årelangt problem

Ifølge de ansatte har de sagt fra mange ganger uten at problemet har løst seg i praksis.

— Vi har hatt problemet i alle fall siden 1995, sier Carlsen.

Slik det er i dag kan den bøtelagte søke om pengene tilbake dersom parkeringsselskapet finner at begrunnelsen er god nok, altså om det var en nødssituasjon. Det er denne bevisbyrden i etterkant av utrykningen som er problematisk.

Ifølge de ansattes erfaring har de ikke godkjent begrunnelse for å få tilbakebetalt boten dersom utrykningen viser seg å være falsk alarm. Papirarbeidet som følger tærer også unødvendig på tid og krefter som de ansatte helst skulle brukt på pasientene.

Taushetsplikt

På grunn av taushetsplikt er alle bilene uniformert i Bergen kommune. Ingen skal trenge å vite hvem som får hjemmehjelp eller hvem som har trygghetsalarm.

Økonomisjef i Bergenhus sone 3 og 4, Roald Jønsson, mener likevel at det må være mulig å komme til en løsning.

— Det hadde gått an å legge et skilt i vinduet de gangene vi rykker ut på en trygghetsalarm, mener han, da hadde parkeringsvaktene kunnet skjelne mellom et vanlig oppdrag og en nødutrykning.

— Det er jammen på tide at de får orden på dette, sier Bella.

Børge Vadset i Bergen Parkeringsselskap vil nå se nærmere på saken.

PRIORITERER PASIENTENE: Anne Karin Seim fortsetter å parkere ulovlig når hun må.
FOTO: KNUT EGIL WANG