Detsom trekker flest seere er de mest sjokkerende og minst flatterende sideneved menneskets natur, dets tilbøyelighet til å fryde seg over andresfornedrelse, lidelse, død. Og dem det går ut over er som alltid samfunnets«mindreverdige», de mest forsvars— og rettsløse, dyrene. Senest 17.10. sendteTV3 sitt realityprogram «Robinson» hvor de viser at en av deltakerne dreper og spiser en katt.

Drap på katter og hunder føler mange avsky for, og med god grunn. Men deter likevel dobbeltmoralsk å fordømme det uten samtidig å fordømme drap påalle andre dyr som vil leve. Det er ikke verre å spise katt eller hund enn åspise ku. Den eneste forskjellen er at vi har som vane å oppføre oss merhumant overfor våre «kjæledyr» og er mer følelsesmessig avstumpet når detgjelder dyrene som lider i dyrekonsentrasjonsleirene og slakteriene. At dyredrap forsvares med at vi trenger mat holder ikke. Vi trenger mat, menikke kjøtt. Kjøtt er ikke mat, men likrester.

Kattedrapet i «Robinson» ble akkompagnert av tilskuernes latter og hoiing.Hva som er morsomt med det forstår ikke jeg, men sadisme er ikke et ukjentfenomen. Det er alltid blitt spekulert i grensesprengende underholdning.Tradisjoner for det går helt tilbake til Romerrikets gladiatorkamper og endalenger. Å være vitne til tortur og drap, og å kunne fryde seg over det påtrygg avstand virker pirrende.Denne episoden stiller seg inn i en rekke med grusomheter utført mot dyr ireality-tv-ens navn. Kristopher Schau, «Farmen», «Big Brother» og «Robinson» har alle stått for drap på dyr i «underholdningens» navn.

Når programmer blir så simple at de må drepe og mishandle dyr for å få oppmerksomhet er det beste å boikotte dem. Det er seerne som gir dem inntekter og anledning til å drepe dyr. Roten til den kriminelle dyremishandlingen og den som er beskyttet av loven er den samme.

Av Arild Tornes, NOAH - For Dyrs Rettigheter