Universitetets botaniske hage på Milde har fått en ny attraksjon. En fjellhage der plantene klorer seg fast i små bergsprekker eller trives nær den lille fjellbekken som sprer liv og lyd i det vakre landskapet. I mer enn to år er det blitt arbeidet med å skape denne vakre fjellhagen som med sine små stier og sitteplasser og trapper gir god anledning til å studere detaljer og se de små vakre plantene på nært hold.

Steinene må passe – Når man skal anlegge en fjellhage, må man passe på at steinene passer inn i terrenget og at de er godt nedgravd, sier avdelingsleder Alf Helge Søyland, og fortsetter: – Steinene skal være varmemagasin for plantene. Samtidig må vi lage drenering slik at jorden ikke blir vasket bort. Mange som vil lage små fjellhagepartier i egen hage, hiver nærmest steinen utover. Her kan de se hvordan steinen skal plasseres. Vi har hatt et stort arbeid med å legge steinene slik at det blir naturlig i terrenget, deler av fjellveggen er renskrapt, det er anlagt små trapper i skråningen for at folk ikke skal tråkke ut i bedene. Karpedam I anlegget er det også laget en liten karpedam der vannliljer skal vokse. Fem karper svømmer i det klare vannet. To-tre pumper sørger for at vannet blir både renset og resirkulert, det er lagt mye arbeid i å sørge for at vannet ikke siger ut i grunnen, det kan gi frostskader til vinteren. Søyland håper at folk vil komme til den botaniske hagen for å se og lære og få inspirasjon til egen hage. Plantene i fjellhagen er ordnet systematisk slik at vi finner planter som krever spesielle vekstvilkår eller planter som er hentet fra en region. For eksempel er det en god del planter fra Chile i området. – Dette anlegget er ikke ferdig utbygd ennå, vi har mye utplanting igjen. Men jeg må be om at folk ferdes forsiktig og tar hensyn til at det ennå ikke er rekkverk på plass. Og hunder må absolutt ikke ferdes fritt, det er små planter som fort kan bli ødelagt, sier Søyland som ønsker alle velkommen til enda en blomsterglede i Universitetets botaniske hage på Milde.

MINIFOSS: Ta deg tid og gå tett på og du får se en liten foss som kaster seg utfor steinskrenten. PURPURKÅPE: Den er liten, men fargen er så intens at den synes lang vei. TOPP KNOPP: Purpurhjerte-blomsten i knopp. SAXIFRAGA APICULATA: Kommer man tett nok på, ser den ut som en liten juletreskog. TAKLØK: Ble ofte brukt som brannforebyggende plante på torvtak, den var så kjøttfull at det virket brannhemmende. STEINSATT: Steinene må passe i terrenget, de skal være varmemagasin for plantene.