Tenk om stridsvognene og kanonene hadde måttet vike plassen for matvarer, medisiner, undervisningsmateriell, symaskiner og andre redskaper.

Tenk om soldatene hadde vært opplært i humanitært hjelpearbeid og grundig skolering i å vise respekt for den befolkning de skulle hjelpe.

Tenk om presidenter, statsministre og andre politikere hadde hatt en samvittighet som ikke tillot sanksjoner som rammer barn og all annen befolkning, eller i det minste vett til å skjønne at slike sanksjoner ikke er til særlig nytte.

Tenk om flyene fraktet matvarer til dem som sulter og hjalp til med å observere hvor hjelpen trenges mest.

Tenk om Gamle Bush hadde avholdt seg fra å oppfordre irakerne til å avsette Saddam. Så hadde de kanskje rukket å gjøre det før han henrettet alle som kunne mistenkes for å ha slike hensikter.

Kanskje irakerne etter hvert ville skjønne at masseødeleggelsesvåpen var unyttig og bortkastet arbeid og penger.

Det fredelige samkvem ville ha fått et løft. Utveksling av tanker og idéer ville avløst fordommer og båstenking og banet vei for demokrati.

Irakere og andre i den arabiske verden ville ha kommet på den tanke at den vestlige verden ikke var så dekadent som de trodde. Ja, noen ville tenke at kristendom kanskje ikke var så aller verst religion.

En humanitær krig ?

Nei, Bush og Blair vet naturligvis best.

OLE DANBOLT