Beregningsmåte og pensjonens størrelse stemte imidlertid ikke med min oppfatning om hva jeg skulle ha i pensjon, og førte til at jeg kontaktet Statens Pensjonskasse, trygdekontoret m fl.Det som da fremkom er av interesse for flere, og spesielt for dem som har fylt 67 år etter 1. januar i 1998.Jeg vil belyse dette nærmere.Med full opptjeningstid i Statens Pensjonskasse får en etter nærmere regler i prinsippet 66 prosent av tidligere lønn utbetalt som pensjon ved nådd pensjonsalder, og i den tiden jeg var i Forsvarets tjeneste var det alminnelig kjent at pensjonstilværelsen fra 60 til 67 år ble kalt «de syv magre år». Mange tegnet derfor pensjonsforsikringer for å motvirke disse forhold. Først ved fylte 67 år, når en fikk kombinert statspensjon og folketrygd, ville pensjonsutbetalingen samlet bli noe forbedret. Men dette var før 1 januar 1998! Med virkning fra nevnte dato forgrep myndighetene seg på pensjonsberegningen for statspensjonistene på en utidig måte. Ved beregning av kombinert statspensjon og folketrygd skal det heretter tas hensyn til ektefellens inntekt dersom den er mer enn to ganger grunnbeløpet (2G). Da skal pensjonen regnes ut etter en sats hvor grunnbeløpet er redusert med 25 prosent. I mitt tilfelle, som pensjonert major, ga dette et negativt utslag på kr 1023 pr. måned, eller kr 12.276 pr. år, da jeg fra 1. mars 2001 gikk over til folketrygd. Siden utregningsmåten ikke ble gitt tilbakevirkende kraft, så opplyser trygdekontoret at dersom jeg hadde gått over til folketrygd før 1. januar 1998, så ville reduksjonsfaktoren ikke blitt anvendt ved pensjonsberegningen og jeg ville fått et reelt tillegg i forhold til tidligere nevnte statspensjon. Jeg kaller dette statsstyrt forskjellsbehandling!Den tidligere praksis er selvfølgelig eneste riktige for alle som har innbetalt pensjon gjennom et langt liv og derved rettmessig har krav til disse pengene. For alle som er overført fra ren statspensjon til samordnet statspensjon og folketrygd etter 1. januar 1998, føles derfor den nye regel urettferdig, ja nesten som simpelt tyveri.Dagens samordning av pensjoner er en uting, urettferdig og i strid med folks rettferdighetssans. Den enkelte har gjennom et langt liv betalt inn full pensjonsavgift uten hensyn til samordning når innbetalingen skjedde, og da må en i rettferdighetens navn få tilbake det en rettmessig har krav på!I motsatt fall bør innbetalingen også samordnes, men det er nokså umulig, eller hva?Langt mer kunne vært tilføyd i denne sammenhengen, men leseren har nok for lengst forstått poenget. Spørsmålet er om våre såkalte ansvarlige politikere har det.Til sist, og dette er en utfordring til politiske partier som tar mål av seg til å komme i styringsposisjon etter valget: Si noe, gjør noe og vis det i handling. Og vi pensjonister, vi må mobilisere og bruke våre organisasjoner og alle andre lovlige midler til å stå på disse kravene!Jeg har en klar oppfatning av at de som har bidratt til at denne ordningen ble innført ikke har satt seg grundig nok inn i saken før den ble iverksatt. De som har bestemt gjennomføringen omfattes heller ikke av ordningen i sine pensjoner. Men det er ingen skam å snu og innrømme at konsekvensene ikke har vært godt nok analysert. Ordningene må oppheves straks, og helst med tilbakevirkende kraft. Eller er kanskje løsningen at en skilles og flytter fra ektefellen for å kunne motta det en rettmessig har krav på. Sistnevnte tanke er imidlertid ikke særlig lystbetont, men samordningen er uten tvil direkte samlivsfiendtlig. Hvem tør ta opp hansken? Frp er på bittet. Hva med Høyre, Ap, KrF osv?