I kjølvannet av dette sitter journalistene klare med sensasjonelle krisehistorier fra leiemarkedet i Bergen. Artiklenes overskrift er f.eks. «Studentene svindles av bolighaier» — eller «torde ikke leie på det private markedet». År etter år skjer dette. Hver høst - de samme eksepsjonelle, krisepregede historiene. Store ord og uttrykk slås opp som hovedoppslag i avisene. Med fete typer får journalistene frem den store og truende faren i samfunnet: nemlig «bolighaien»/«svindleren». Det er lett for menigmann å danne seg et bilde av at ordet «utleier» er synonymt med disse uttrykkene. Ja, for pressen - vår fjerde statsmakt har selvsagt sjekket sine kilder, og har et godt nok overblikk til å danne holdninger i samfunnet. Eller har den det? Skremmes den som skremmes kan, godt stoff selger! Unntakstilfeller slås opp som norm. Tendensiøst fremheves uttrykk som «stadig flere», «bolighaiene står i kø for å loppe studenter», «mange blir lurt». Det er fort å oppfatte det private utleiemarked til stort sett å bestå av svindlere og lurendreiere.

Men er situasjonen virkelig slik? Er den gjengse utleier en svindler? Eller finnes det en og annen uhederlig svindler i dette markedet, som ellers i samfunnet. Man hører jo om lurendreiere ved f.eks. postordresalg, bruktbilsalg med videre.

Dessverre så finnes det svindlere spredt omkring i samfunnslivet. Men heldigvis er disse i fåtall. Svindel er ikke normalen, men unntaket. Så også når det gjelder utleie av bolig.

Den gjengse private utleier er en nokså uensartet gruppe. Noen av utleierne driver utleie i stor skala, næringsdrift, og eier flere leiegårder. Andre utleiere er eiere av ene- eller tomannsboliger, og leier kanskje ut en liten del av sitt eget hus. Noen er unge med boliglån, avhengige av leieinntekter for å få hjulene til å gå rundt. Mens andre er eldre og sitter med nedbetalte boliger, som de kanskje leier ut, kun for å stille tomme, ledige boliger til disposisjon for f.eks. studentene i markedet. Det er fåtallet av utleierne som har interesse av å drive useriøs utleievirksomhet.

De aller fleste aktørene som driver med utleie som næringsvirksomhet, driver seriøst fordi det er eneste måten å få utleievirksomhet til å lønne seg, og for å slippe mye arbeid og tap i kjølvannet av virksomheten. Husleieloven verner nemlig leietaker så godt, at utleiefirmaene bare kan vinne på å inngå avtaler med leietakerne som er i samsvar med loven. De store aktørene ser seg som oftest ikke tjent med negativ medieomtale, et stadig skifte av leietakere, krangel og bråk om avtalene med videre. Som i enhver form for næringsvirksomhet ønsker deltakerne at driften skal gå enkelt og greit for seg, uten mye merarbeid, presseomtale med videre.

De mindre aktørene på markedet er gjerne eldre mennesker som leier ut tomme bopeler rimelig, med den hensikt å gjøre samfunnet en tjeneste. Fåtallet av disse føler seg bekvemme med tendensiøse uttrykk som «bolighai». En del blir til og med så skremte av pressens fremstilling av utleiere som helhet, at de bestemmer seg for å la være å leie ut. Dette har som konsekvens at de lar boliger stå tomme, til tross for at det er samfunnstjenelig at private skal stille boliger til disposisjon for å avverge en mulig bolignød hos bl.a. studentene.

Bergen Huseierforening som undertegnede representerer, har om lag 3000 medlemmer, hvorav en stor del av våre medlemmer driver med utleie av bolig. Det er fra foreningens side ønskelig å drive med god og korrekt folkeopplysning, til beste for alle parter og samfunnet generelt. Våre medlemmer rådes derfor alltid til å følge husleieloven. Utleiere som trår feil, rammes som oftest av problemer, som de fleste ønsker å være foruten.

Nå oppfordres pressen til å ta sin del av samfunnsansvaret, å hjelpe til med å fremme god etisk folkeopplysning, samt stå ved sitt ansvar som den fjerde statsmakt!

Av Janneche C. Lindtner, daglig leder i Bergen Huseierforening