Nå har Dag og Tid hengt seg på sofatradisjonen med eit stort vedlegg om Jon Fosse, der dei gjer eit stort poeng av at redaksjonen innstilte den kjende prateimitatoren på andreplass då han søkte arbeid som journalist.

Dei som framleis er vakne når siste akt er over spør seg: Finst det dramatikk i Norge? Finst det kritikk i Norge? Kvifor finn ikkje ein nye generasjon dramatikarar og kritikarar grunn til å vise seg korkje på scenen eller i salen? Er skurkane utrydda for godt?

IVAR ORVEDAL