En seksualdømt soner dobbelt opp. Han er innestengt og han blir ikke tolerert, men trakassert av de andre innsatte og hele fengselsmiljøet.

Samfunnet har fått et nytt instrument i kampen mot kriminalitet, forvaring. En dom som innebærer forvaring har ingen tidsbegrensning, men den kriminelle blir vurdert til å bli satt på frifot når han blir vurdert skikket til det. Han oppførsel og rehabilitering er nøkkelen til løslatelse. La voldtektsforbryterne få obligatorisk forvaringsdom!

Den er mer avskrekkende enn noe annet. Så er det en sakkyndig vurdering som betemmer når straffen er over. Men å bli vurdert som ufarlig for samfunnet, se det er ingen lettvint affære når man først har forbrutt seg så grovt ! Spesielt i slike saker, tror jeg dette kan være veien å gå.

En konsekvent forvaringsdom vil virke mer avskrekkende enn noe annet .

Slik kan en selektivt sortere ut engangsforbryterne som aldri vil forbryte seg igjen, og sikre seg mot de overgriperne som trenger terepati, oppfølging og spesielle tiltak over lang tid for å bli ufarlige. Forvaringen vil slik kunne fungere effektiv, og rettferdig.

En voldtekt er i hele sin natur grusom. Fysisk og kanskje mest psykisk nedbrytende. Et helt liv kan lett legges i ruiner. Det gjør noe med offeret som går så dypt at selvtillit og selvrespekten kan forsvinne og skyldfølelse, skam, redsel og en total mangel på trygghet blir det helvete offerets fremtid. Senvirkningene er også hjerteløse og meningsløst rammende.

Antallet av voldtekter har økt. Vi må gå nye veier for å demme opp for og få slutt på svineriet før flere liv blir ødelagt! Forvaring kan være et av virkemidlene.

OLAV LUNDESTAD BYDELSSTYREMEDLEM I ÅSANE FOR FRP