Samarbeidsgjeringens beslutning om å legge vegkontorene utenom de store byene har avfødt beiske kommentarer fra vegdirektør Søfteland og ansatte ved vegkontorene i de «forsmådde» byene. Argumentasjonen er skoleeksempler på teknokratisk vanetenknng; de varierer mellom «tilsidesettelse av effektivitetskrav» til partipolitiske triks». Enten man tror på statsrådens begrunnelser eller på teknokratenes beskyldninger, bør iallfall kritikken om manglende distriktshensyn fra den sittende regjering bli dempet.

Dersom effektivitetshensyn, målt med ingeniørers og økonomers verdier, skal styre samfunnsutviklingen, trenger vi ikke politikk og politikere.

Norge blir mest «lønnsomt» om vi konsentrerer befolkningen i høyblokker rundt indre Oslofjord, og ellers bare beholder i distriktene dem vi trenger til å utnytte naturressursene på mest rasjonell måte. Blant annet er det «bevist» at vi utnytter fiskeressursene optimalt ved å la elleve fabrikktrålere foreta all fangsting og prosessering av råstoffet, som i dag er grunnlag for vår kystbosetting.

Den såkalte «naturlige utvikling» er i realiteten et fravær av politikk.

Venstrestatsrådens beslutning er den eneste form for distriktspolitikk som virker på lang sikt, i motsetning til kortsiktig subsidiering, og det bør distriktsnorge gi regjeringen anerkjennelse for.

TERJE JOHANSEN, VENSTRE