Vi vet at holdningene til funksjonshemmede ikke er de beste, verken hos barn eller voksne. Barna arver holdningene til voksenverdenen.

Foreldre søker i sin fortvilelse kontakt med noen som kan hjelpe dem ut av situasjonen som de opplever barna deres er midt oppe i, fordi de ser at deres barn lider og har det vondt. Foreldre ser at barna ikke forstår hvorfor de blir utsatt for denne mobbingen. De ser at de er annerledes, og blir ikke akseptert blant kameratene. De blir frosset ut av fellesskapet og blir ikke spurt eller invitert på de tilstelningene som de andre får være med på. De blir ikke invitert i bursdagsselskaper. De opplever å få slengt etter seg stygge ord som tydelig viser at de ikke er som andre. De spør mamma: «Kan en dø av mobbing?» De har hørt historien om denne gutten som hadde en annen hudfarge og druknet i ei elv, sannsynligvis som en følge av pågående mobbing på grunn av sin hudfarge.

Foreldre sliter i forhold til skolen fordi de ikke møter noen forståelse for at deres barn blir mobbet. Skolen føler seg maktesløs, og de er vel ikke, faglig sett, flinke nok til å forholde seg til forskjellige funksjonshemninger.

Vi som daglig omgås funksjonshemmede og er aktive i funksjonshemmedes organisasjoner, møter ofte denne uvitenheten om funksjonshemninger både hos voksne, barn og ungdommer. Ofte unngår voksne mennesker å snakke til en som sitter i rullestol, de snakker med den som står ved siden av. Mange ganger opplever en som er funksjonshemmet å bli totalt oversett, og møter bare undrende blikk som forteller ganske mye. Mange får ikke komme inn på utesteder, ikke fordi det ikke er tilgang, men fordi de ikke vil ha funksjonshemmede inn i sine lokaler, eller det blir påstått at de er altfor fulle. Ja, jeg har opplevd at de også er blitt kalt for krøplinger og ikke har noe her å gjøre. «Dra på asylet du, det er der du hører hjemme,» er kommentarer som er blitt brukt. Mange, spesielt utenlandske turister vil ikke spise i samme rom som funksjonshemmede.

Er det så rart at funksjonshemmede barn opplever å bli mobbet når holdningene generelt i samfunnet er så negative og full av fordommer og uvitenhet? Nei, det er det ikke, det er holdningene til voksenverdenen vi må få bukt med. Når helsepersonell og andre fra trygdekontor, førstelinjetjenesten og så videre behandler voksne funksjonshemmede som analfabeter og uten tankeevne, da kan en spørre seg hva som egentlig foregår. Når de snakker til voksne, tenkende mennesker som om de skulle være babyer, i fullt alvor, da kan en begynne å lure hvor de har gått på skole og fått sine kunnskaper fra. De blir sjokkert når de hører at en funksjonshemmet også kan jobbe. Når folk som jobber med funksjonshemmede daglig sier at funksjonshemmede må jo ha med seg ledsager for å få gjort noe på et offentlig kontor, fordi vedkommende mener de ikke har evne til å prate for seg selv, da kan en jo begynne å lure. De fleste funksjonshemmede jeg kjenner greier seg fint i de situasjonene, men det er klart det er noen grupper av funksjonshemmede som har det vanskeligere, som ikke har taleevner eller greier seg selv, men dette gjelder ikke alle funksjonshemmede. Det er også store variasjoner når det gjelder funksjonshemmede (utviklingshemmede), og ikke selv de er like. Jeg kjenner veldig mange som fungerer helt fint. De trenger mer tid kanskje, men du verden så fine mennesker de er. Ja, de er mennesker, kanskje det er her problemet ligger. De blir ikke tatt for å være mennesker, men ...

Hvorfor har vi i dag et samfunn som absolutt ikke er skikkelig tilrettelagt for funksjonshemmede, hvorfor er det så få arbeidsplasser som er skikkelig tilrettelagt, offentlige bygninger, skoler og så videre ... Mange funksjonshemmede blir utesteng fra store deler av samfunnet. Se på kollektivtrafikken, fungerer den? Nei, det er en skam, og dette dreier seg om holdninger, dårlige holdninger. Samfunnets holdninger, hva er det da vi lærer våre barn? Jo, at funksjonshemmede er noe som vi ikke skal bry oss om fordi vi som samfunn ikke gjør det. Det er sannheten i all sin herlighet. Samfunnet vårt bygger oppunder fordommene. Ja ja, noen pene politiske taler, men hva hjelper det for den som har skoen på seg og ser hvor den trykker, blir mobbet, møter daglig fordommer, utestengning og så videre. Hva hjelper det?

Vi lever i dag i et funksjonshemmet samfunn. For dem som innbiller seg at de er «funksjonsfriske», virker på meg veldig funksjonshemmet i forhold til holdninger og kunnskaper om funksjonshemmede. Legg merke til hvordan funksjonshemmede på ulike måter blir holdt ute fra fellesskapet, så forstår du også hva jeg snakker om. Våkn opp og bruk ører, øyne og dine andre sanser, så får du se.

Av Karl Kristian Valerius Nilsen