Av Anne-Britt Gran, dr.philos. og frilans akademiker

Men diskusjonen «for og mot produktplassering i litteraturen» oppleves ikke lenger som en vesentlig sak. Det er helt umulig å skrive den teksten. Det kommer ikke et ord om nye markedsføringsstrategier og litteraturens frihet. Verden har fått andre ting å tenke på siden tirsdag ettermiddag kl. 15.00 den 11. september.

Noe ubehagelig omfattende har begynt. Det gir en følelse av at verden vender. Følelsen av andre dimensjoner. Følelsen av at virkeligheten har vendt tilbake. Terrorangrepene i USA. Det virker umulig å skrive om den hendelsen også. Hva skal man si? Kjedereaksjonen av terrorangrepenes konsekvenser synes uhyrlig. Hendelsens betydning er så stor at enhver kommentar synes overflødig. Noen har ristet verden, og ingenting ser ut som før. Mandag var det valg i Norge. Mandag virket valget faktisk dødsviktig. Det var dimensjoner over det valget: Historisk nederlag for Arbeiderpartiet. Sannsynlighet for høyreregjering. Bondevik som joker. Det får så være. Hvilken rolle spiller det nå? Jeg har ikke engang giddet å se på det nye Stortinget som ble presentert i Aftenposten. Det norske valget er blitt fullstendig desentrert.

Det befinner seg i randsonen av begivenhetene. Det er der det hører hjemme nå. På vei til et møte måtte jeg gå gjennom Oslo sentrum. Det er en strålende varm solskinnsdag i hovedstaden. På alle flaggstengene i byen henger flagget på halv stang. Bare på taket til Grand er det fire av dem. Jeg kjøper aviser og setter meg på en benk foran Stortinget i solen. Dagbladet er fullt av fotografier fra New York. Innimellom er det noe tekst, men den virker helt overflødig. Bildene bærer selv hele omfanget av denne katastrofen. Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon forlot New York for en uke siden melder avisen. Gudskjelov, tenker jeg, alt annet ville blitt for mye. Selv sportssidene er fulle av terrorangrepene i USA; ikke engang Nils Arne Eggen greier å konsentrere seg om ballen: «Ga blaffen i kampen». Fotballjentene spilte i sjokk, og landslagsjentene Bente Skari og co. er redde og fortvilte på treningsleir i Park City. Sporten ble marginalisert på selve sportssidene. Økonomisidene i Aftenposten er selvfølgelig fulle av terrorangrepet, dets symbolverdi og dets konsekvenser for verdensøkonomien.

Kun på kultursidene ser det ut som om ingenting har skjedd. Ikke en kunstner som uttaler seg om terrorangrepene i USA. Ikke en kommentar fra redaksjonelt hold. Ingenting. Bare vanlige anmeldelser av bøker og bilder og filmer. Jeg blar fort forbi og synes et øyeblikk synd på Brit Bildøen som er så uheldig at akkurat hennes bok blir anmeldt i dag. Det er ikke dagen for kunstkritikker. Jeg er 100 prosent uinteressert i om Bildøens siste bok er leseverdig. Dekningen av kunst og kultur var det eneste området der terrorangrepet var fraværende. Så marginalisert har kunsten blitt ý på egen hånd. Kanskje ville nettopp krevende sponsorer og en subtil produktplassering brakt den tilbake til verden igjen? Sidsel har avlyst en konsert står det i en liten notis. Det høres fornuftig ut. Når jeg kommer på jobben ligger det flere avlysninger og venter på meg. Glade spiritussammenkomster avlyses den nærmeste uken. Ingen har lyst til å glede seg sammen i full offentlighet nå. Den slags er utsatt på ubestemt tid. I lunsjen går jeg på en hovedfagsstudent som sitter og ser passivt ut i lufta. Han greier ikke skrive et ord i dag. Den franske teatermannen Artaud virket ikke relevant lenger. Hva er vitsen ved å skrive om ham nå? Jeg forsto ham godt, for selv greide jeg jo ikke skrive kronikken om Fay Weldons Bulgari-prosjekt. Hvordan skal man forholde seg til næringslivets nye markedsføringsmetoder når World Trade Center bokstavelig talt er bombet? I New York er børsen stengt. Etter terrorangrepene i USA falt kursene dramatisk. Kanskje blir det børskrakk. Norge tjener penger på terrorangrepene i USA. Oljeprisen går kraftig opp, og den kommende regjering får enda større økonomiske problemer. For mange penger som ikke kan brukes. Problemstillingen virker direkte dum. I New York mangler de blod. Men blod inngår ikke i den globale økonomien.