Dette har skapt forferdelse og avsky hos både etniske nordmenn og innvandrere. Fra politisk hold er det kommet flere forslag for å motvirke slike alvorlige anslag mot norsk lov og mot interna-sjonale konvensjoner om men-neskerettigheter.

Karita Bekkemellem Orheim har blant annet foreslått å forby ekteskap mellom søskenbarn, og hun har uttalt at de som utøver omskjæring er barbarer. Her er det etter min mening viktig å holde tungen rett i munnen. Det eneste vi vil oppnå med slike forslag og uttalelser er å hindre integrering og stigmatisere både barn og voksne i familier hvor tvangsgifte og omskjæring av kvinner har vært en del av deres kultur.

Omskjæring skal i flere kultu-rer være koblet til identitet som kvinne og tilhørighet i familien.

Vi må tenke over hva som skjer med kvinnenes identitet når de selv og deres nærmeste henges ut som barbarer. Stigmatiserin-gen rammer også barna, som kommer i en alvorlig lojalitets-konflikt. Etter norsk standard er det noe galt med deres kropp. Dersom dette oppdages, kan foreldrene bli straffet. Skoleran-selen og skammen over inngre-pet kan være tung nok å bære uten denne byrden i tillegg. Det verste vi kan gjøre mot et folk er å få det til å hate seg selv.

For at arbeidet mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse skal føre frem, er det viktig å kjenne til bakgrunnen for tradisjonen og hvilken betydning den har for de berørte parter. Vi må også forstå at synspunktene til familiens eldste veier tungt på vektskålen i de fleste innvandrermiljøer. Dette er uvant for norsk tenke-sett, hvor vi dyrker ungdom som ideal og ser verden gjennom vå-re egne briller. Når det gjelder respekt og omsorg for familiens eldste, kan vi faktisk ha noe å lære av andre kulturer.

Arbeidet mot kjønnslemlestel-se av jenter og kvinner er i gang i flere land. De beste resultatene er oppnådd der det er tatt ut-gangspunkt i folks egne begrun-nelser for praksisen. Kjønns-lemlestelse finner først og fremst sted i Afrika, Midtøsten og Asia. Mange av områdene er muslimske, men inngrepene ut-føres også av folk fra andre reli-gioner, deriblant kristne.

Tvangsekteskap ses gjerne på som et overgrep mot kvinner, men dette rammer også unge menn. Å forby ekteskap mellom søskenbarn løser ikke proble-met. Det er like mye tvang uan-sett slektskapsforhold til perso-nen familien har utsett. Derimot har jeg stor sans for forslaget om at alle ekteskap i Norge først må inngås borgerlig. Da kan vigselsmyndighetene kreve at alle blivende ektefeller, uansett trossamfunn, må inn til en sam-tale før ekteskap inngås. Kirke, synagoge eller moské kan gi sin velsignelse i etterkant.

Dette er vanlig i svært mange land, noe vi senest fikk demonstrert ved kronprinsbryllupet i Nederland. Det er gledelig at flere norske prester nå ser ut til å støtte en slik ordning, selv om begrunnel-sen kan være ulik.

Av Gretha Thuen, Høyres kvinnepolitiske leder