AV HELGE S. DYRNES

Det må brukes minst mulig oljepenger, og det må ikke skje påplussinger som øker kostnadene i offentlig sektor.

Han tok til orde for at Norge trenger en eksportpolitikk for å tydeliggjøre eksportens rolle som betingelse for at vi skal kunne bevilge penger til andre samfunnsområder, og fremhevet også at i den grad man skal bruke oljepenger i økonomien, bør det være eksportpolitisk rettet — ved at innsatsen må settes inn til å fremme forskning, kompetanse og infrastruktur på de områder vi er ledende og har vekstkraft.

Regjeringen har fremmet et stramt budsjett.

Det skal regjeringen ha stor honnør for. Det viktigste ved den videre behandling er at stramheten og balansen opprettholdes.

Men samtidig er forslaget om å ta bort refusjonsordningen et eksempel på en uriktig strategisk innretning på deler av budsjettet. Og en feilnavigering fra regjeringen.

Jeg mener at næringsnøytralitet må vike for en målrettet satsing på de områder der vi har strategiske fortrinn - nemlig innenfor marin og biomarin sektor, maritim sektor og energisektoren.

Norge praktiserer ikke næringsnøytralitet i dag. Næringsutøvelse innen landbrukssektoren får titalls milliarder i støtte og overføringer. Mens fiskeri- og marin sektor (som også holder liv i distriktene) får altfor lite.

Maritim sektor er viktig for Norge og spesielt viktig for Kyst-Norge. Denne sektor har stort sett alltid hatt avvikende rammevilkår internasjonalt. EU praktiserer ikke næringsnøytralitet. Og det er EU og ikke Norge som er drivkraft i forming av avvikende rammebetingelser.

For å ivareta en sterk maritim sektor i Norge, som totalt bidrar med ca. ni prosent av verdiskapningen i Norge, må vi ikke gi fra oss strategisk gode kort på det nåværende tidspunkt.

Hvorfor er dette viktig?

Det handler om mer enn skatteinntekter fra mange tusen arbeidsplasser på norske skip. Det handler om å opprettholde og videreutvikle internasjonalt ledende kompetanse i norske rederiorganisasjoner og i maritim næring for øvrig.

Den kompetanse som norske offiserer har opparbeider på norske skip, har en direkte innvirkning på rekrutteringen til nøkkelstillinger i rederier og driftsselskaper. Hvis dette erfaringsgrunnlag og kompetanse og disse stillinger forsvinner, må norske rederier skaffe seg tilsvarende maritim kompetanse - i utlandet. Det kan bety omlokalisering. Og vi mister den nære kontakten mellom aktørene i den maritime verdiskapningsklynge, som har vært et av våre fortrinn.

Dessuten er norske sjøfolk en viktig r e krutteringskilde for det øvrige maritime miljø - i offentlig forvaltning - så som havnevesen, kystverk, losvesen, Sjøfartsdirektoratet og så videre. Men ikke minst vil de være de viktigste markedsimpulser og «krevende kunder» i forhold til maritim industri, utstyrsleverandører med videre.

Derfor er dette temaet viktig for AS Norge. Derfor er det viktig for Bergen Næringsråd.

Rammebetingelsene for norsk maritim næring har vært behandlet mange ganger i Stortinget, og næringen har flere ganger trodd at de har oppnådd forutberegnelighet i rammevilkårene. Det er ødeleggende at det skal skje omkamper ved hvert budsjett. Høyre har hyllet kravet til forutberegnelighet for næringslivet. Det bør Høyre fortsatt gjøre.

At Oslo i sentrale områder skyver ut sitt maritime miljø til fordel for opera og boliger, bør ikke skape husblindhet hos kystens stortingsrepresentanter.